Mohammad Anwar (29) reagerer på dagens regelverk, der utenlandske studenter som jobber i Norge må betale et avgiftsgebyr på 800 kroner for hver jobb de skaffer seg. Dette kommer i tillegg til 800 kroner for oppholdstillatelse.
– Med disse reglene isolerer ironisk nok Arbeids-og inkluderingsdepartementet (AID) internasjonale studenter og motarbeider integreringen, sier Anwar.
Han er utvekslingsstudent fra Pakistan og leder for ISU. De siste fjorten månedene har han tilbragt i Norge i forbindelse med mastergraden sin i Gender and Development Studies ved Universitetet i Bergen (UiB).
LØNNER SEG IKKE
– På grunn av språk- og kulturforskjeller er det ofte vanskelig for utvekslingsstudenter å få seg deltidsjobber i Norge, sier Anwar.
Han peker på at man først må få seg jobb, deretter søke om jobbtillatelse, få skattekort, og så betale 800 kroner før man i det hele tatt kan begynne å jobbe.
– I tillegg er det jo litt komisk at mange av skjemaene man må fylle ut kun leveres ut på norsk, sier han.
– Dessuten blir de aller fleste utvekslingsstudentene bare værende et semester i Norge. Mange føler derfor at det ikke vil lønne seg å betale gebyret i forhold til den lave summen de tjener, fortsetter Anwar.
Studentassistenter er en jobb som ofte kan være aktuell for utvekslingsstudentene. Et realistisk eksempel fra Studentenes Landsforbund (STL) viser at hvis man tjener 100 kroner timen og jobber tilsammen tre timer per uke i 12 uker vil avgiften utgjøre 22 prosent av lønnen. Resultatet er at utvekslingsstudentene velger å ikke ta jobbene.
Utenlandske studenter skifter dessuten oftere jobb enn de norske studentene de to første årene de bor her, ifølge STL. Hovedgrunnen til dette er tilpasningen de gjennomgår, og det gjør denne gruppen ekstra sårbar i forhold til avgiften.
ULOVLIGE JOBBER
Konsekvensen av systemet er at utvekslingsstudentene i mange tilfeller skaffer seg svarte jobber. Anwar mener AID må ta ansvaret for dette.
– Jeg vet om mange utenlandske studenter som vil jobbe lovlig, men som verken har råd eller tid til å skaffe seg arbeid på lovlig vis.
Tidligere var det ingen arbeidsgebyr, men dette ble endret fordi AID mente det var for ressurskrevende å behandle søknadene. Anwar tror ikke mengden søknader vil bli et problem hvis geybret oppheves.
– Det er ikke slik at alle utvekslingsstudenter vil søke på jobb selv om avgiften tas bort. De som ikke er helt avhengig av å arbeide vil heller bruke tiden sin på andre ting. I tillegg er det et begrenset jobbmarked for oss, sier han.
NSU STØTTER
De ulike regionene av ISU har nå samlet seg i kampen for å få fjernet avgiften, og sendt brev til AID der de argumenterer for dette. Anwar er glad for at også NSU støtter forslaget.
– Det er viktig at man er flere som jobber for samme sak, sier han.
Tirsdag vedtok Studentrådet en resolusjon mot arbeidsgebyr, og denne skal sendes i brevs form til UiB og AID. I tillegg ble det klart at UiB muntlig har stilt seg positive til forslaget.
Internasjonalt ansvarlig og likestillingsansvarlig i NSU, Camilla Aase, stiller seg uforstående til AIDs regelverk.
– Dette ligner ikke noen ting og gjør situasjonen unødvendig vanskelig for mange utvekslingsstudenter, sier hun.
BILLEDTEKST: TUNGVINT. Studenter fra land utenfor EØS blir tvunget gjennom et kronglete byråkrati. Dette fører til svart arbeid, mener Mohammad Anwar.
Print
Studentrådet er det øverste studentorganet ved UiB, og behandler saker som angår studentene ved UiB.