– Det er et mareritt, sier Rune Klevjer før andre forelesningstime i Introduksjon i media og kommunikasjon.
Etter 45 minutter med PowerPoint- støttet undervisning, utdyper han:
– Jeg føler at studentene forventer at jeg bruker PowerPoint. Hadde de ikke gjort det, hadde jeg nok droppet det.
REDUSERER ENGASJEMENTET
Klevjer forteller at PowerPoint er et hett debattert tema blant forelesere. De er uenige om bruken av programmet både på vitenskapelige konferanser og forelesninger.
– Det blir mye substans og mange punkter å følge med på. Det er et punktlistetyranni, sier han.
– Dessuten tror jeg at denne måten å undervise på reduserer engasjementet blant tilhørerne.
STUDENTER ENIG
Dette synet får støtte hos student Stig Arild Pettersen, som er overbevist om at PowerPoint er en sovepute for studenter på forelesning.
– Studentene noterer ikke lenger, og vi blir passive tilskuere. Jeg er sikker på at man lærer mindre, og det er helt klart bekymringsverdig.
Han savner å tvinges til å være oppmerksom og lytte, en undervisningsform han er sikker på at han har mer utbytte av. Studiekamerat Øyvind Ofstad er helt enig.
– Vi blir matet med informasjon. Ofte får man også inntrykk av at dette er presentasjoner som har blitt resirkulert fra tidligere år, og at foreleserne velger den enkleste utveien. Noen blir til og med stående med ryggen til tilskuerne for å lese fra lerretet, forteller han.
KRITIKER ER SELV BRUKER
Førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Jens E. Kjeldsen, mener det er problematisk at teknologien får bestemme hvordan undervisningen skal se ut, fremfor intensjonen. Han har skrevet artikkelen «The Rhetoric of PowerPoint», og har sterke meninger om programmet.
– Til tross for at jeg er kritisk til bruken av programmet, ender jeg opp med å bruke det selv. Jeg føler at dette er noe studentene krever. Ofte får man spørsmål om presentasjonen kan lastes ned fra nettet allerede før man har begynt forelesningen, forteller Kjeldsen.
PUNKT ETTER PUNKT
– PowerPoint innbyr til en passiv læringsform, fremfor en aktiv. Programmet gjør valg for forelesere, som enkelt kan fylle formatet med punktlister. Dette gjør at man ikke kan gå i dybden på et tema, men bare gi en grov oversikt, mener Kjeldsen.
Han forteller videre at denne undervisningsformen ikke vekker studentenes oppmerksomhet og ikke får dem til å tenke selv.
– Dersom man blir utsatt for punkt etter punkt i en lang serie slides, blir studentene stenografer uten kontakt og dypere forståelse av hva de skriver. Det er ille nok at studentene ikke forstår sammenhengen mellom de punktene de skriver av, men det verste er at de ikke er klar over at de ikke forstår, fortsetter han.
Teknologien står her i fare for å skape en barriere mellom foreleser og student, i stedet for å bygge en pedagogisk bro mellom dem, ifølge Kjeldsen.
– Punktlistene oppmuntrer mer til presentasjon enn til interaksjon. Dermed åpner de ikke for debatt, men snarere det motsatte.
MORSOMME BILDER ER BORTKASTET
Kjeldsen mener likevel at PowerPoint har nådd en slik utbredelse at det er viktig å fokusere på å gjøre det beste ut av programmet.
– Det viktigste er at når jeg lager en presentasjon, må dette skje på mine premisser, og ikke på PowerPoint sine. Dessuten kan forelesere tenke over at man ikke absolutt må bruke PowerPoint hver eneste gang. En gang i blant går det an å droppe programmet, bruke et manus, og forelese fra dette.
– Dessuten gir PowerPoint en god mulighet til å bruke både visuelle og verbale kanaler. Dersom det skjer det samme i disse kanalene, appellerer man til hukommelsen. Det er likevel viktig at man sier det samme med tekst som med bilder. Alt som skal være morsomt og avledende må bort. Variasjon er positivt, men bare hvis det er relevant og funksjonelt, sier han.
Print;)
;)
