Trives som studenter

– Det er jo livsfarlig å gå på Platekompaniet i dagene før studielånet kommer, sier Åge Peterson

– Da må jeg gjøre kraftige innhugg i «nødkontoen» for å komme meg fram til den 15.

Åge er en av fulltidsstudentene som Øystein Djupedahl baserer tallene sine på. Han sliter med å holde seg innenfor studielånet, men tilhører de 87 prosentene som jobber i løpet av året, ved siden av studiene. «Nødkontoen» blir fylt om sommeren og tømt i løpet av resten av året.

– Det er jo klart at sommerjobben utgjør en stor del av budsjettet mitt. Det er ikke noe problem å ta seg en tur ut på byen, iallefall ikke fram til jul, legger han til etter å ha tenkt seg litt om.

Helene Dahl Eide går Ernæring på Medisinsk fakultet på Haukeland og er mest sjokkert over at Åge betaler mindre husleie enn henne, selv om hun bor på Haukeland og han i sentrum.

– Hva? Jeg betaler jo hundre kroner mer i måneden!

Siden begge bor i kollektiv finner hun det urettferdig at hun må ut med mer. Hun bruker også sommerjobben for å komme seg gjennom året, men vurderer i tillegg å ta en deltidsjobb. Bokostnadene er den største utgiftsposten for dem begge når det månedlige oppgjøret skal tas. Helene skiller seg imidlertid ut med å bruke 500 kroner mer enn Åge på mat, hver eneste måned.

– Jeg studerer jo tross alt ernæring, konkluderer hun naturlig.

SEND MER PENGER

Rapporten fra Kunnskapsdepartementet viser at en student anslagsvis får 20 000 kroner i støtte fra hjemmet. Det er et fremmed beløp for både Åge og Helene. Begge to sier foreldrene sponser en tur hjem i ny og ne, og sender med dem mat så de ikke skal lide noen nød når de kommer tilbake til studenttilværelsen. Pappaen til Helene har begynt å betale telefonregningen hennes også.

– Det hender jo at farmor stikker til meg noe, men 20 000 kroner er jeg ikke i nærheten av engang, sier Åge.

Begge to vet likevel at de kan få hjelp hvis de trenger det. Det har foreldrene gjort klart.

– Men jeg tror stemmen min ville vært rimelig pipete hvis jeg skulle be om hjelp fra mamma og pappa, sier Helene.

HYBELKANINER OG FOLKEHØGSKOLE-FAKTOR

Det har vært mye debatt om mangel på studentboliger i det siste. Men i rapporten kommer det fram at 86% av studentene som ikke bor i studentboliger, ikke kunne tenkt seg å gjøre det uansett. Selv om de vet at det er billigere.

– Det handler vel om krav til standard og beliggenhet, sier Helene.

Åge bodde på Fantoft det første året han studerte i Bergen. Det var, ifølge hans eget utsagn, «billig, men ensomt, og ikke noe særlig».

– Jeg hadde en stekeovn som var så liten at jeg måtte brette sammen pizzaen hvis jeg ville steke den.

Helene peker også på at det ikke frister å bo i et stort bygg med bare studenter. Hun synes det høres ut som et folkehøgskoleopplegg, noe som ikke frister henne.

LIDER INGEN NØD

Studvest oppfordrer Åge og Helene til å sette opp et omtrentlig månedsbudsjett. Det er mange poster som dukker opp underveis.

– Det koster jo å ha dame, legger Åge til.

Begge to synes de har det helt greit som studenter, og føler ikke at de lever med kniven på strupen økonomisk sett. Men hadde de ikke jobbet om sommeren mener de det hadde vært håpløst.

– Det nytter ikke å leve på bare studielånet. Det sier seg selv, oppsummerer Åge.

Debattregler

• Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
• Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
• Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.