I 2007 var strykprosenten i snitt 3,3 prosent ved private høgskoler i Norge. Ved offentlige høgskoler var den 7,9 prosent. Det viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).
– Dette er absolutt gledelige tall, sier Vidar Leif Haanes, rektor ved Meninghetsfakuletet og leder for Nettverk for private høyskoler (NPH).
REDD DÅRLIG STEMPEL
Likevel er Haanes og hans kolleger i NPH alltid redde for at gode karakterer og lav strykprosent skal oppfattes som at de private høgskolene har lavere kvalitetskrav enn de statlige.
– Vi er opptatt av høy kvalitet, men som private aktører er vi vant med å utsettes for kritikk, sier Haanes
Han tror ikke det er tilfelle at kvalitetskravene er lavere ved private høgskoler.
– Vi har samme eksterne sensorsystem som de statlige høgskolene, sier NPH-lederen.
Han tror at en av årsakene til den lave strykprosenten kan være at det er høyere inntakskrav på de private sykepleierutdanningene sammenliknet med de offentlige.
– Dessuten er det mindre skoler med tettere oppfølging, sier Haanes.
– Kan det være en sammenheng mellom lav strykprosent og resultatbasert finansiering?
– Det tviler jeg på. Dette vil ikke gjelde noe mer for de private enn de statlige høgskolene. Det føler jeg meg trygg på.
POSITIVE STRYKTALL
Jarle Aarbakke, styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Tromsø, synes NPH-lederens uttalelser virker rimelige.
– Hvis disse tallene er et uttrykk for at de offentlige bør skjerpe seg, så må de det, sier Aarbakke.
UHR-lederen understreker at han synes det er vanskelig å kommentere stryktallene uten en grundigere analyse av dem.
På et mer generelt grunnlag mener Aarbakke at stryktall både kan være en positiv og en negativ størrelse.
– Det kan være en bevisst filosofi bak høye stryk-tall. Det kan bety at man stiller høye krav og er villige til å etterleve dem, sier han.
Print
