– Er virkelig strykprosenten så høy i Tromsø? Det hadde jeg ingen anelse om. Jeg må si det er overraskende, sier Eivind Rath, tillitsvalgt på det medisinske avgangskullet ved Universitetet i Bergen (UiB).
– GODT MILJØ
Statistikk fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at 2,3 prosent strøk til eksamen ved Det medisinske fakultetet ved UiB i 2007. Til sammenligning strøk 14 prosent på samme fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT).
– Det er et veldig godt sosialt miljø her på fakultetet, og dette tror jeg har en positiv effekt, sier Per Omvik, dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved UiB.
Det medisinske fakultetet hadde lavest strykprosent av fakultetene på UiB i 2007.
– Fasene i studiet er fastlagt, og dette tror jeg at studentene kan finne en slags trygghet i, fortsetter han.
INTERNT KARAKTERPRESS
Tillitsvalgt Eivind Rath mener karaktersystemet i Bergen kan bidra til et ekstra press på studentene. Bergen bruker bokstavkarakterer, mens de andre medisinske fakultetene i landet bruker bestått/ikke bestått som vurderingsmetode
– Det blir jo et karakterpress. Men det har egentlig ikke noe å si, for kravet er jo bare å stå. Karakteren har ikke noe å si for hvilken jobb eller turnusplass man får, sier medisinstudenten.
Omvik mener bokstavkarakterer gir en god og nyansert tilbakemelding til studentene, men han vil ikke spekulere videre i hvorfor det er slik at medisin i Bergen har lavere strykprosent enn ved andre universiteteter.
– Å si at medisinstudentene på UiB er flinkere enn andre medisinstudenter, er bare tull, sier Omvik.
VURDERINGSMETODE AVGJØRENDE
Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er strykprosenten på medisin 14 prosent. Rektor ved UiT, Jarle Aarbakke, mener grunnen til at strykprosenten er høy, er måten studentene vurderes på.
– På medisinstudiet i Tromsø er kravene til bestått mye høyere enn ved de andre universitetene. Vi var tidlig ute med å bruke bestått/ikke bestått, og dette har kvalitetssikret vårt studie, sier han.
Men Universitetet i Tromsø har ikke bare høyest strykprosent på medisin. Som helhet kommer universitetet dårligst ut sammenliknet med resten av Norges universiteteter.
– Hvorfor tror du det er slik?
– Det kan jeg ikke uttale meg om, det kan det jo være mange forklaringer på, sier Aarbakke.
UIB LAVEST AV UNIVERSITETENE
DBHs statistikk avslører at UiB har en strykprosent på 5,2 prosent. Dette er den laveste strykprosenten av alle landets universiteter.
Omvik mener det kan ha med kvalitetsreformen å gjøre.
– Etter min mening har UiB tatt kvalitetsreformen på alvor. Nå er det som sagt slik at Det medisinske fakultetet har hatt lav strykprosent lenge. Men hvis du for eksempel ser på jussfakultetet, kan du se at det har skjedd et byks i forhold til strykkarakterer etter at det ble gjort endringer i studiet, sier han.
MAT.NAT. DÅRLIGST UT I BERGEN
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet hadde en strykprosent på 8,4, og har dermed høyest strykprosent av UiBs fakulteter.
Hans Petter Sejrup, dekan ved fakultetet, er likevel fornøyd med statistikken.
– Strykprosenten ved fakultet har faktisk gått ned de siste årene, så vi føler at vi er på rett vei.
Studvest har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet, men statsråden ønsker ikke å kommentere saken.
«Fordi dette er institusjonenes ansvar er det ikke noe statsråden kommenterer. Det er imidlertid slik at departementet ikke er likegyldig til dette temaet, og det følges opp gjennom en helhetlig tilnærming gjennom styringsdialogen departementet har med universitetene,» skriver informasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet, Anne Sofie Holter, i en e-post.