Kutter i utenlandsstipendet

– Det er bra at man nå kan studere alle fag i utlandet og har tilgang til mer finansiering. Men det negative er at man får langt mer i lån, mens stipendandelen er halvert, sier ANSApresident Gustav Heiberg.

Han frykter dette vil føre til at færre vil studere i Storbritannia og USA, der skolepengene er høye.

– Dette er viktige samarbeidsland for Norge, og det er ønskelig at langt flere tar gradsutdannelse der. Utdanningsdepartementet burde tilpasse finansieringen etter studieland, sier Heiberg.

– MÅ SELV TA ANSVAR

I England koster en bachelorgrad gjennomsnittlig 90.000 kroner i året. Kun 26.000 kroner vil fra høsten av dekkes av stipend, resten fås som lån. Frem til nå har studentene fått 52.000 i stipend, resten må de finansiere selv.

– Studentene som egentlig ønsker en fireårig bachelorgrad fra England og USA, vil nå ha to valg. Enten en halv million i lån, eller å dra til billigere land med mindre samarbeidsverdi for oss, sier Heiberg.

Enkelte aviser har skrevet om millionlån til studenter. Dette mener informasjonssjef i Lånekassen, Wenche Merli, er satt på spissen.

– Dette gjelder kun en håndfull personer som tar hele doktorgraden i utlandet. Det er veldig, veldig få. Vanlige studenter vil aldri ende opp med så mye, sier hun, men ser seg enig i at en halv million i lån på fire år er reelt.

– Det er opp til hver enkelt å vurdere om de kan håndtere lånet. Poenget med den nye ordningen er at den vil gi lik rett for alle til å ta utdanning i utlandet, sier hun.

222.000 KR I LÅN FOR STRYK

ANSA-president Heiberg ønsker at flere reiser til ikke-engelskspråklige land og er positiv til Lånekassens tilretteleggings-semester. Det går ut på at hvis du skal ta en grad der undervisningen ikke foregår på engelsk, kan du få 40.000 kroner i lån til et språkkurs i forkant av studiet. 40 prosent av dette blir omgjort til stipend når du begynner på utdanningen.

Har du tatt opp full støtte et semester i forkant, og stryker det første året i utlandet, kan det bli dyrt. Alt stipendet blir da gjort om til lån, og du sitter med et lån på 222.000 kroner.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdanningsdepartementet synes ikke dette er noe problem.

– Som for alt annet låneopptak, så har selvsagt studenter et personlig ansvar for å vurdere hvor stor gjeld de ønsker å sette seg i. Samtidig har Lånekassen viktige mekanismer for sikring av studenter som uforutsett får lav betalingsevne, blant annet mulighet for rentefritak. Mange som studerer i utlandet gjør det også ut fra en forventning om at de vil få bedre betalte jobber etter studiene, sier han.

Debattregler

• Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
• Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
• Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.

Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?

Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.

MERK: Moderator og journalister skriver aldri innlegg i kommentarene, innlegg med avsender 'webmaster'/'web-ansvarlig' eller liknende er falske og vil bli slettet.