– Det er bra at man nå kan studere alle fag i utlandet og har tilgang til mer finansiering. Men det negative er at man får langt mer i lån, mens stipendandelen er halvert, sier ANSApresident Gustav Heiberg.
Han frykter dette vil føre til at færre vil studere i Storbritannia og USA, der skolepengene er høye.
– Dette er viktige samarbeidsland for Norge, og det er ønskelig at langt flere tar gradsutdannelse der. Utdanningsdepartementet burde tilpasse finansieringen etter studieland, sier Heiberg.
– MÅ SELV TA ANSVAR
I England koster en bachelorgrad gjennomsnittlig 90.000 kroner i året. Kun 26.000 kroner vil fra høsten av dekkes av stipend, resten fås som lån. Frem til nå har studentene fått 52.000 i stipend, resten må de finansiere selv.
– Studentene som egentlig ønsker en fireårig bachelorgrad fra England og USA, vil nå ha to valg. Enten en halv million i lån, eller å dra til billigere land med mindre samarbeidsverdi for oss, sier Heiberg.
Enkelte aviser har skrevet om millionlån til studenter. Dette mener informasjonssjef i Lånekassen, Wenche Merli, er satt på spissen.
– Dette gjelder kun en håndfull personer som tar hele doktorgraden i utlandet. Det er veldig, veldig få. Vanlige studenter vil aldri ende opp med så mye, sier hun, men ser seg enig i at en halv million i lån på fire år er reelt.
– Det er opp til hver enkelt å vurdere om de kan håndtere lånet. Poenget med den nye ordningen er at den vil gi lik rett for alle til å ta utdanning i utlandet, sier hun.
222.000 KR I LÅN FOR STRYK
ANSA-president Heiberg ønsker at flere reiser til ikke-engelskspråklige land og er positiv til Lånekassens tilretteleggings-semester. Det går ut på at hvis du skal ta en grad der undervisningen ikke foregår på engelsk, kan du få 40.000 kroner i lån til et språkkurs i forkant av studiet. 40 prosent av dette blir omgjort til stipend når du begynner på utdanningen.
Har du tatt opp full støtte et semester i forkant, og stryker det første året i utlandet, kan det bli dyrt. Alt stipendet blir da gjort om til lån, og du sitter med et lån på 222.000 kroner.
Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdanningsdepartementet synes ikke dette er noe problem.
– Som for alt annet låneopptak, så har selvsagt studenter et personlig ansvar for å vurdere hvor stor gjeld de ønsker å sette seg i. Samtidig har Lånekassen viktige mekanismer for sikring av studenter som uforutsett får lav betalingsevne, blant annet mulighet for rentefritak. Mange som studerer i utlandet gjør det også ut fra en forventning om at de vil få bedre betalte jobber etter studiene, sier han.