«Mona» gikk i fjor på årsstudium i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Til tross for svært gode resultater fra videregående skole, følte hun seg ukvalifisert til å følge med i studiene. «Mona» ønsker å være anonym.

– Jeg studerte psykologi fordi jeg hadde lyst til å bli politi, og tenkte det var en god bakgrunn å ha med seg. Da visste jeg ikke helt hva jeg gikk til, og skjønte tidlig at det var mer krevende enn jeg hadde trodd, forteller hun.

«Mona» syntes forelesningene var svært intensive og krevende. Hun opplevde en brå overgang fra skolesystemet til akademia, og syntes det var vanskelig at alt på studiet var lagt opp til henne selv.

Ønsket kurs i studieteknikk

– Seminargruppene er det eneste tiltaket UiB gjør for at studiene skal være praktiske. Jeg opplevde disse seminarene som helt jævlige. Hvis jeg kom uforberedt på et seminar ble jeg totalt overkjørt av alt jeg ikke kunne, og satt igjen med en enda dårligere følelse.

Den tidligere psykologistudenten mener universitetet er for dårlig lagt opp for ferske studenter.

– Det er bare såvidt kursing i studieteknikk på universitetet.

«Mona» ønsket derfor å få hjelp til å lære god studieteknikk.

– Hos rådgiveren får man ofte oppgitt at man har kommet til feil person. Spør man professoren et administrativt spørsmål kan de bli direkte hissige. «Jeg vet bare hva du skal lære», er et typisk svar.

Dermed ble fadderne fra den første uken hennes kontakter når hun lurte på noe studierelatert.

Åtte ukers ventetid

Etterhvert skled hun inn i et usunt mønster.

– Jeg bodde alene langt utenfor sentrum, det var langt til bussen, og jeg sov ofte til klokken ett og satt hjemme resten av dagen uten å komme i gang med lesing. Ingen av mine medstudenter visste hva jeg gjorde, forteller «Mona».

Den tidligere bergensstudenten slet med å holde motivasjonen for studiene oppe, hun klarte ikke å konsentrere seg og følte seg isolert.

– Jeg ringte psykologtjenesten ved SiB og fikk vite at det var åtte ukers ventetid. Da satt jeg der, og ble mer og mer nedfor. Til slutt følte jeg meg helt ubrukelig.

Gav opp

«Mona» satte seg etterhvert mindre mål for hvilke fag hun skulle gjennomføre, og endte med å fullføre 35 studiepoeng på to semestre.

– Et av fagene var det bare flaks at jeg sto i, UiB rotet med sensuren og jeg gikk fra strykkarakter til E.

Dekan på Det psykologiske fakultet ved UiB, Jarle Eid, vil ikke kommentere enkelttilfeller, men mener fakultetet har gjort sitt for å skape et godt læringsmiljø.

– Vi tar opp i overkant av 500 studenter på dette studieløpet. Vi gir en del råd i den første forelesningen angående hvilke kapitler som er viktige å lese, og gir tilbud om studieveiledning i kollokviegruppene. Det er ikke sikkert vi når frem til alle, men jeg vil si at det absolutt er et tilbud tilstede for de som ønsker det.

Til slutt gav «Mona» opp studentlivet i Bergen.

– I mars dro jeg hjem til Oslo, selv om semesteret egentlig var ferdig langt uti mai. Jeg måtte glemme lånet og heller fokusere på å løfte meg selv opp igjen.

I dag studerer «Mona» sosialt arbeid på Høgskolen i Oslo, og opplever en større sammenheng mellom teori og praksis.

– Bruk nettverk i ventetiden

Studenter som «Mona» må forvente å vente i opptil to måneder på psykologhjelp. I mellomtiden må man klare seg selv.

Tekst: CAROLINE VICTORIA VÅGE

– Ventetiden varierer gjennom semesteret. Er situasjonen akutt, vil en bli henvist til Bergen legevakt først, forteller Øystein Sandven, sjefspsykolog ved Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH).

Sandven skiller mellom akutte situasjoner og studietrøtthet. Skyldes mangel på motivasjon studietrøtthet, finnes ingen tilbud i regi av SPH mens man venter.

– Da må man ta i bruk nettverket rundt seg. Det finnes informasjon på våre eller andre nettsteder der en kan lese seg opp, råder Sandven.

Når ventetiden er over får studenten en vurderingssamtale. Deretter legges det opp et behandlingsløp tilpasset den enkelte.

Raskere i Oslo

Flere jenter enn gutter oppsøker studentpsykologene. Sandven mener det er viktig at en ikke går for lenge med tyngre problemer.

– Samtidig kan det være lurt å tenke gjennom hva det er man sliter med, før en oppsøker oss. Noen problemer er man kanskje i stand til å løse på egenhånd, påpeker han.

I Oslo får du en kartleggingstime hos psykolog gjennom Studentsamskipnaden i Oslo umiddelbart. På sentralbordet blir det anslått en maksimum ventetid på to til tre uker. Medlem i Bergen bystyre og nestleder i komité for helse og omsorg, Hallgeir Hatlevik, synes ventetiden i Bergen er for lang.

– Studenter er i en helt spesiell livssituasjon. Hvis en opplever personlig tragedie, kan ventetiden på psykolog være avgjørende. Det er ikke greit at studentene må vente, konstaterer han.

– Blant de beste

Leder for Velferdstinget, Audun Kjørstad, mener det er viktig å få frem to andre tjenester som også kan kontaktes.

– Vi har rådgivertjenesten og Karrieresenteret i tillegg til studentpsykologene. Ofte holder rådgivertjenesten, sier Kjørstad.

Han mener at rådgiver- og helsetjenestene i Bergen er blant de beste.

– SPH har en målsetting om ventetid redusert til maksimum 14 dager.

Gutter faller oftest fra

Sosial bakgrunn og foreldres utdanningsløp er utløsende faktorer, mener forsker.

– Gutter har større risiko for å avslutte studiene enn jenter. Vi ser også en sammenheng mellom svakere karakterer fra videregående og de som faller fra studiene, forteller Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Hovdhaugen er sosiolog og holder på med et doktorgradprosjekt om frafall blant universitetene.

– Sosial bakgrunn er en avgjørende faktor. Dersom ingen av foreldrene har høyere utdanning har man større risiko for å avslutte studiene enn om én eller begge foreldrene har studert, sier Hovdhaugen.

Hun mener det er lite utdanningsinstitusjonene selv kan gjøre.

– Vi ser at studentene som avslutter studiene ikke ønsker å ta noe råd fra Universitetet, sier hun.

Rådgiver ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet i Bergen, Harald Åge Sæthre er uenig.

– Det er feil at det er de ressurssvake studentene som slutter. Det er opplagt av vi som institusjon kan bidra til en endring og å øke motivasjonen til studentene, sier han.

Sæthre mener mange slutter fordi de ikke passer inn i læreformen. Han synes det er viktig at institusjonene tilpasser flere læremåter.

– Studentene kan også gjøre mye selv. De kan reflektere over årsaken til hvorfor de velger å slutte. Man kan selv bildra og komme med endringer i fagmiljøet. Studentene vil bli hørt, lover Sæthre.

Det er vanskelig å finne et nøyaktig tall på hvor mange som faller fra studiene for godt. 33 prosent av aktive og tidligere studenter ved universitetet i Bergen faller fra studiene, i følge en rapport fra 2009. Tallet skiller ikke mellom de som bytter og de som avslutter studium.

– Vi har ingen nasjonal måte å måle frafall på. Vi mangler individdata fra de andre institusjonene for å kunne se hvor de som bytter studie havner, forteller Svein Jarle Nymark, seniorkonsulent ved UiB.