Åtte av ti bryr seg ikke om studentpolitikk

Den labre oppslutningen om studentvalgene ved de ulike studentmiljøene i Norge er et stadig tilbakevendende tema. Oppslutningen ved studentpolitiske valg bruker å være lav, og bikker sjelden 20 prosent.

Statistisk Sentralbyrås (SSB) «Levekårsundersøkelse blant studenter 2010» viser at studenters engasjement for studentpolitikk har vært så å si uendret siden 2005. Knapt én femtedel av studentmassen oppgir at de er meget eller svært interessert. Hele 27 prosent oppgir at de overhodet ikke er interessert i studentpolitikk.

– Veldig synd

Felles for studentparlamentslederne ved NLA Høgskolen, Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen er at ingen av lederne er overrasket over tallene.

Leder for Studentparlamentet ved UiB, Livar Bergheim, synes likevel det er synd at engasjementet fra studentene er fraværende.

– Vi har en jobb å gjøre med å stadig ha fokus på å nå ut med sakene. Studentpolitikk er viktig for deg siden du vil være student i mange år, det angår alle deler av studiehverdagen. Hvordan kan studentpolitikk være uviktig, spør Bergheim retorisk.

Dårlige erfaringer fra elevråd

Sondre Båtstrand, byrådsrepresentant og stipendiat på Institutt for sammenliknende politikk, mener norske studenter har dårlig erfaring fra skolens elevdemokrati. Videre forteller han at studentmassen har et labert engasjement for politikk generelt.

– Elevråd fungerer så dårlig at man ikke lærer seg hvordan et godt demokrati fungerer. Man anser studenttiden som en midlertidig tilværelse, forteller Båtstrand som tidligere representerte Miljølisten ved UiBs studentparlament.

Byrådsrepresentant Båtstrand mener studentpolitikere har mye å hente på bedre profilering.

– Få merker forskjell når maktkonsentrasjonen endres i studentpolitikken. Synliggjøring av politiske forskjeller mellom de ulike listene ville vært med på å øke interessen.

Manglende synliggjøring

Et kjent moment ved studentenes fraværende begeistring for studentpolitikk er uvitenheten om hva, og for hvem, studentparlamentet er til for. Bergheim ved UiB sier de jobber for å informere nye studenter om demokratiets funksjon. Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Kim O. Kantardjiev, innrømmer at samspillet mellom lokaldemokratiene på lærestedene og det arbeidet NSO gjør, kunne vært tydeligere.

– Mens vi jobber sentralt opp mot Kunnskapsdepartementet, jobber landets studentparlament mot de lokale institusjonene. Vi er kanskje ikke gode nok på å synliggjøre det aspektet, sier han.

Even Sørland, tidligere listetopp for Rødt, som stilte til valg i Studentparlamentet ved UiB i 2007, mener studentmassen har et ansvar, og peker på at studentparlamentets forsamlinger er åpne for alle studenter.

– De som ikke er politikere på heltid må ikke overlate politikken til heltidsansatte politikere. Det ligger til rette for studentengasjement, men det viser seg at det ikke blir godt brukt.

– Positivt overrasket

Men ikke alle er like oppgitte over tallene fra SSB. Ben Holan, tidligere leder for Studentparlamentet ved UiB, er positivt overrasket over SSBs tall. I rapporten kommer det frem at 57 prosent er lite interessert i studentpolitikk.

– Dette viser at over halvparten kan bli mer interessert, og dette er en mulighet for studentpolitikerne.

Holan, i dag partner hos kommunikasjonsbyrået Corporate Communications AS, mener studenters engasjement henger sammen med studentpolitikernes evner til å løfte de viktige sakene.

– Det viktigste er å finne de riktige sakene, og møte studentene. Studentpolitikere har en unik mulighet til å profilere seg i studentmedia.

Selv om verv i studentpolitikken virker som lite lukrativt for de fleste, har Holan en annen oppfattelse av det. Han mener rikspolitikerne er de med utakknemlig jobb, mens studentpolitikere kommer ut av studietiden med uvurderlig erfaring og kontaktnettverk.