Nylig kunne Samordna Opptak fortelle at det er rundt fem prosent flere som vil studere i år. Nå frykter mange at man skal ta opp flere studenter enn det er ressurser til.

– Institusjonene blir bare fullere og fullere, og studentmassene blir så store at vi trenger et stort og helhetlig løft for høyere utdanning, sier Anne Karine Nymoen, leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Hun mener at høyere utdanning har nådd en terskel for hvor mange studenter man kan ta inn uten at det går ut over studiekvaliteten. Nymoen tror man i løpet av kort tid kommer til å trenge mange flere vitenskapelig ansatte, veiledere, flere lokaler og mer infrastruktur.

Studentlederen får støtte av Bjarne Hodne, leder for Forskerforbundet.

– Det som vekker bekymring er at antallet studenter ikke står i samsvar med ressursene i høyere utdanning. Vi har allerede i dag en studentmasse på 40 000 som er tatt opp uten fullfinansiering, sier Hodne.

Trenger ekstra midler

Om man har nådd en terskel er vanskelig å vite, mener Eli Bergsvik, rektor på Høgskolen i Bergen (HiB). Hun mener imidlertid at NSO og Forskerforbundet har gyldig grunn til å bekymre seg over studiekvaliteten.

– Institusjonene må ta høyde for å gjennomføre noe selv, men det finnes også store utfordringer når det kommer til penger, fysiske forhold og praksisplasser, sier Bergsvik, som også kan fortelle om kapasitetsproblemer på HiB.

Høgskolen skal nemlig samlokaliseres i nye lokaler på Kronstad i 2014, men som Studvest tidligere har skrevet om, blir dette bygget altfor lite. HiB-rektoren er i utgangspunktet velvillig til å ta opp flere studenter.

– Vi kan fylle opp klassene våre, men skal vi opprette nye klasser trenger vi ekstra midler til å få tak i flere ansatte og større lokaler, forteller høgskolerektoren.

Sprengt kapasitet ved NHH

Også Jan I. Haaland, rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH), kan fortelle om dårlig plass.

– Vi er helt sprengt på kapasiteten akkurat nå. Vi fikk tildelt noen ekstra studieplasser i år, men mer enn det har vi ikke plass til.

Til sommeren starter byggingen av et nybygg som skal stå klart i 2013, men der blir det heller ikke rom for større økninger i studenttallet, ifølge rektoren.

– Nybygget har blitt kuttet i av økonomiske årsaker. Det er likevel et paradoks at vi ikke kan bygge større i en tid der søkningen er høy, og landet generelt har stort behov for høyere utdanning, forteller Haaland.

– Stort behov for nye plasser

For Universitetet i Bergens del øker opptaket tilsvarende 80 nye studieplasser i år, men Sigmund Grønmo, rektor ved universitetet, vil avvente med å gjøre noe overslag over institusjonens kapasitetssituasjon.

– De nye søkertallene viser først og fremst at det er et stort behov for nye studieplasser, og vi er svært opptatt av å få en finansiering som gjør det mulig å kombinere økt opptak med god studiekvalitet, sier Grønmo.

Rektoren er enig i at det økende studenttallet utgjør en utfordring for studiekvalieten.

– Kan ikke stenge dørene

Tora Aasland mener studiekvaliteten allerede er sikret.

– Det er en jevn vekst i studenttallet, noe vi følger opp underveis. Vi er enige i at det ikke skal gå ut over studiekvaliteten, men midlene som skal til ligger allerede i fullfinansieringen av studieplassene, sier Tora Aasland, ministeren for forskning og høyere utdanning.

Hun tror ikke høyere utdanning står ved terskelen til å trenge en storinvestering.

– Rent materielt sliter enkelte steder med at det ikke er mer plass. Disse institusjonene har vi oversikten over og vi følger opp når det meldes behov for større lokaler, sier statsråden.

Aasland understreker viktigheten av å legge til rette for at flere skal ta høyere utdanning, uten at det går ut over studiekvaliteten.

– Vi kan likevel ikke stenge dørene. Utdanningsbølgen må følges opp. Det har vi gjort og det kommer vi fortsatt til å gjøre, sier hun.