– Dårlige forelesere belønnes med mindre undervisning

– Det er fremdeles slik at forskning blir mer verdsatt både fra universitetene og fra hver enkelt ansatt, sier Arild Raaheim, professor i universitetspedagogikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

En del av det å ha universitetsstatus ligger i tilbudet om forskningsbasert undervisning, der foreleserne er aktive forskere. Likevel er det mange som ikke trives i undervisningsrollen.

Raaheim er ansvarlig for den pedagogiske kursingen av de ansatte ved universitetet, og stiller seg kritisk til holdningene knyttet til kvalitetssikringen av undervisningen.

Kritisk

Studentene har mulighet til å evaluere hvert enkelt emne mot slutten av semesteret. Etter dette skjer det ingenting. Tilbakemeldingene blir ikke tatt opp med den ansatte, uansett utfall.

Raaheim er sterkt kritisk til evalueringsmetoden og kaller den bortkastet, da den eneste konsekvensen for foreleserne er at de blir tatt ut av undervisningen hvis tilbakemeldingene er dårlige over en lengre periode.

– Dette er en feig holdning fra systemets side, sier han og får støtte fra «årets foreleser», Asgeir Sorteberg.

– Foreleseren belønnes for å gjøre dårlige forelesninger, forteller Sorteberg.

Raaheim mener systemet verken følger opp de dårlige eller gode foreleserne.

– Når en foreleser gjentatte ganger får dårlige tilbakemeldinger bør det få konsekvenser. Dette gjelder også de som er flinke. De bør belønnes for gode prestasjoner.

Hull i CV-en

Ingrid Foss Ballo, leder for Fag- og forskningspolitisk komité i Norsk studentorganisasjon, er kjent med problematikken. I en kronikk i Studvest nr. 27 skriver hun blant annet at foreleserne først og fremst anser seg som forskere, og at undervisningen kommer i annen rekke.

– Ved ansettelser er det forskningen som vektlegges, og det anses ofte som et hull i CV-en hvis man har prioritert undervisning, sier hun.

Sorteberg forteller at de ansatte kommer bedre ut av en vurdering uten undervisning, der det har vært fullt fokus på forskningen. Man blir ikke vurdert etter produksjon av doktorgradstudenter og kurs man har holdt.

– Jeg syns dette er et paradoks, som kan være litt av forklaringen, sier han.

Ønsker oppfølging

Ballo mener det er et lederansvar å følge opp hver enkelt ansatt.

– Man må skape en kultur for læring, og man kan for eksempel oppfordre de vitenskapelig ansatte til å gå på hverandres forelesninger, sier hun, og legger til at det ved anerkjente universitet som Oxford og Harvard er det ofte de beste forskerne som også er de beste foreleserne.

Ifølge Ballo er holdningene i ferd med å snu, men det er fortsatt et stykke igjen å gå. Raaheim er enig i dette.

– Flere og flere er opptatt av at studentene skal få god undervisning. Man kan ikke lenger si høyt at man ser på undervisning som unødvendig, sier han.

– Svært uheldig

Sorteberg mener det er en viktig del av jobben å lære andre det man selv kan.

– Det som gjør universitetet så spesielt er den forskningsbaserte undervisningen, og det er vanskelig å se at denne kvaliteten blir opprettholdt dersom man ikke skulle undervise, sier han.

– Man må selv se nytten av at andre skal lære noe. Hvis ikke må man selv vurdere om man er på rett plass når 45 prosent av stillingen går til dette.

Universitetsledelsen har ikke vært tilgjengelig for kommentar.