– Frykter løsslipp og skolepenger

Inga Bostad er prorektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun deler mange av analysene til Knut Kjeldstadli om utviklingen i høyere utdanning, som Studvest presenterte i forrige uke.

– Den største utfordringen i høyere utdanning er det økende presset om økonomiske resultater og et økonomisk syn på forskning og utdanning, sier hun.

Bostad mener det er viktig å være klar over det som skjer rundt seg.

– Det ble nylig levert en rapport til den britiske regjeringen som anbefaler at man åpner fritt opp for skolepenger og kutter all statlig støtte til studiene. Det fører til at universitetene må finansiere utdanningen i stor grad selv. I tillegg ble det foreslått at Lånekassen i Storbritannia skulle slippe løs renta, sier hun.

Skolepenger på trappene

Bostad sier at debatten om skolepenger er på trappene i veldig mange europeiske land.

– I den ene enden har man press om å ta betalt fra studentene og i den andre at all forskning skal kunne måles i korte perspektiver og etter økonomisk hensyn. Det trengs en mobilisering mot disse kreftene, sier prorektoren.

– Nå har vi heldigvis en regjering som deler synet på universitetets autonomi og at høyere utdanning først og fremst skal utjevne sosiale forskjeller, og ikke forstreke dem, men vi må bli mindre naive og være klar over at denne debatten kommer hit om ikke lenge, sier Bostad.

– Humanistiske verdier dyttes ut

Bostad ser også at den humanistiske forskningen dyttes ut til fordel for et økonomisk-vitenskapelig ideal om forskningens nytte.

– Gjennom kunnskap om historie, filosofi og kunst vil den enkelte bli bedre i stand til å sette seg inn i hvordan andre mennesker har det og utvikle medmenneskelighet. Dette er avgjørende for å holde et demokrati oppe, sier hun, og legger vekt på at et demokrati er tjent med å ha informerte borgere med etisk kompetanse og faglig innsikt.

Dette er en del av verdiene Bostad mener blir viktig å holde fast ved etter at olja tar slutt.

– Begrepet kunnskap har et janusansikt. Når alle mener vi skal leve av kunnskap i fremtiden, er jeg ikke sikker på om alle snakker om det samme. Det er veldig lett at begrepet blir tolket inn i en ramme av økonomisk vekst. Vi må fokusere på at kunnskapssamfunnet er mye mer mangfoldig enn det, sier prorektoren.

Hun mener vi må trekke humanisme og samfunnsperspektiv inn i utviklingen av forskningen.

– Kunnskap er i kontakt med verdier. Uten verdier er kunnskap bare fakta, sier hun.

Vil ha bred beredskap

I og med at man ikke kan vite hva fremtiden bringer av globale utfordringer, mener Bostad at vi må holde en høy og bred beredskap i forskning og utdanning.

– Vi trenger forskning på et bredt spekter som energi, hav, helse og skole. Det viktigste er at vi i fremtiden har en god andel av forskningen vår i grunnforskning, sier hun.

– Skal alle i Norge ha en universitetsgrad i fremtiden?

– Alle skal ikke gå på universitetet, men det må være plass til de som vil. Det er viktig at universitetet formidler det de har å tilby, at høgskolene kan gi korte profesjonsutdannelser og at vi får opprettholdt en god og stolt yrkesutdanning, sier Bostad.

En tredel av alle som går på videregående skole fullfører ikke utdanningen sin og brorparten av disse går en yrkesfaglig linje. Bostad er uenig i at det er nok å fokusere på mer praksis i skolen for å løse dette problemet.

– Teori og praksis henger sammen. Det er viktigere å snakke om hvordan teorien blir formidlet. Undervisningen må være relevant på de unge elevenes premisser. I undervisningen må man begynne å ta utgangspunkt i et problem som de unge skal løse, og ikke i teorien i seg selv, sier prorektoren.

– Feil fokus

Bostad tror at tiden er inne for å realitetsorientere seg i høyere utdanning.

– Kvalitetsreformen hadde mange gode intensjoner. Det var fokus på oppfølging av studenter og å gjøre det klarere hva som ble forventet av dem. Man skulle ha mer variert undervisning og læringsformer, og flere skulle reise på utveksling, forteller hun.

Prorektoren mener at det først og fremst var de kvantitative målene som ble stående. Hun forteller at de uheldige sidene ved reformen har ført til at all oppmerksomhet er rettet mot å gjøre studietiden mer effektiv og kortere, heller enn kvaliteten på studiene.

– Man tok aldri debatten om kvaliteten på utdanningen og hva et studium skal være på forhånd av reformen, og undervisningsplikten har gått ut over forskningen. Omkostningene for administrasjonen har også blitt for høye, sier hun, og spør om man kanskje har litt for mange evalueringer, eksamener, og for tett oppfølging.