– Svikter egne Kina-ambisjoner

Næringsminister Trond Giske uttalte til Dagens Næringsliv forrige måned at Norge burde ha mellom 1000 og 3000 studenter i Kina. Likevel har antallet norske studenter i landet gått fra 333 til 201 det siste året.

UiB-student Ragnhild Sørheim har studert i Kina ved flere anledninger og mener ministerens mål er urealistisk.

– Det er ikke realistisk med de ordningene vi har i dag. Slik jeg ser det, er det mye snakk og lite handling, sier hun.

Hun får støtte fra ANSA-leder Kristoffer Moldekleiv.

– Statsbudsjettet viser at regjeringen ikke er villig til å ta nødvendige grep for å sikre at de som ønsker å studere i utlandet, får mulighet til det, sier han.

Dårlig informasjon

Kun 20 av de norske studentene i Kina er helgradsstudenter. En av dem er Siri Solheim Hegna. Hun tar en bachelorgrad i internasjonal økonomi og handel ved People’s University of China i Beijing, og er klar på hva hun tror grunnen til frafallet er.

– Jeg tror det skyldes dårlig informasjon og for lite støtte til språkkurs.

Selv har hun bare fått studiestøtte for et halvår av det toårige språkkurset hun har tatt. Hun fikk heller ikke penger fra Lånekassen for det første året av bachelorgraden sin.

– Det gjør det vanskelig å være helgradsstudent i Kina uten støtte fra foreldre, sier hun.

Ingen støtte til førsteåret

Støtten til det første av fire år en kinesisk bachelorgrad krever, ble fjernet i 2005 fordi det ikke tilsvarer førsteåret på bachelorstudiet i Norge.

– Det første året er obligatorisk hvis man vil ta en bachelorgrad og da burde man også få støtte til det, mener Hegna.

Hun mener det er store fordeler ved å ta en bachelorgrad i Kina.

– Ved å ta hele graden min her lærer jeg den kinesiske kulturen å kjenne samtidig som jeg får erfare hvordan kinesere driver business, noe jeg tror vil bli svært nyttig i norsk næringsliv, sier hun.

Kunnskapsdepartementet har ingen planer om å innføre studiestøtte til førsteåret på generell basis.

– Det kan imidlertid bli åpnet for studiestøtte i tilfeller der det dreier seg om utdanning som holder høy kvalitet, sier seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet Torill Måseide.

– Språk er viktig

Under sitt Kina-besøk forrige måned, oppfordret forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland kineserne til å tilby flere universitetskurs på andre språk enn kinesisk. Hegna har mer tro på gode språkkurs i forkant av studiene.

– Man vil få betraktelig mer ut av oppholdet dersom man lærer seg språket, sier hun.

Hun får støtte fra ANSA-presidenten.

– Vi må ta utgangspunkt i det solide studietilbudet Kina allerede har. Norge har bruk for folk som kan ulike språk, og de studentene som lærer seg kinesisk vil nok dra stor nytte av dette i fremtiden, påpeker han.

Vanskelig godkjenning

Moldekleiv mener også at det bør bli lettere å få godkjent studiene når studentene kommer tilbake til Norge.

– Universitetene og høgskolene har blitt flinkere til å anerkjenne fag tatt i utlandet enn de var før, men de har fremdeles et forbedringspotensial, understreker han.

Ragnhild Sørheim dro alene til Beijing rett etter videregående for å studere kinesisk. Finansiering fra Lånekassen fikk hun imidlertid ikke, og endte opp med å finansiere studiene med konfirmasjonspengene sine. I ettertid har hun også hatt vanskeligheter med å få godkjent studiet i Norge.

– I teorien skal det være mulig å få det godkjent, men ettersom UiB bare tilbyr 30 studiepoeng i kinesisk er det alt jeg får uttelling for, sier hun.

Mange vil til Kina

Moldekleiv opplever at mange norske studenter ønsker ta en hel grad i Kina, men at de lar være fordi finansieringen ikke er på plass. Hegna er enig.

– Jeg tror flere hadde valgt å studere i Kina dersom informasjonen om landet og finansieringen hadde vært bedre, sier hun.

På tross av flere forespørsler lyktes det ikke Studvest å få utfyllende kommentar fra Kunnskapsdepartementet.