– Teoritung og lite gjennomtenkt enhetsskole

– Hvor stor andel av norske ungdomskull bør vi ta inn i høyere utdanning?

Under en debatt hos Studentersamfunnet tidligere denne måneden stilte Inge Lønning dette spørsmålet. Lønning er tidligere rektor ved Universitetet i Oslo og har vært høyrepolitiker i en årrekke.

– Det går ikke an å sette et prosenttall på årskullene, men jeg savner en debatt om hvor vi vil med høyere utdanning, sier han.

– Hvilken kompetanse?

– Kommer Norge til å kunne leve av kunnskap i tiden etter oljen?

– Det er en generelt riktig påstand at vi skal leve av kunnskap og kompetanse. Det vi må begynne å spørre oss selv om, er hvilken kompetanse dette dreier seg om. Skal alle i Norge ha en universitetsgrad? Svaret på det er åpenbart nei, sier Lønning, som mener at det trengs en grundig debatt rundt kompetansebegrepet.

– Løsningen er ikke mest mulig kunnskap i den form at man prøver å få inn flest mulig inn i høyere utdanning. Det vil alltid finnes en stor andel ungdom som verken er egnet eller motivert til en lang utdannelse. Det betyr at vi må ha et mer differensiert tilbud og kompetansebegrep.

Frykter ensidig fokus

Lønning tror vi kommer til å trenge mye kompetanse av estetisk og praktisk art i fremtiden, og ikke utelukkende teoretisk.

– Det finnes ikke ett eneste samfunn i historien som utelukkende har klart seg på teori.

Høyremannen er bekymret for at man gjentar det han kaller «tabben ifra 80- og 90-tallet».

– Man tok inn mange flere studenter uten å følge opp ressursmessig. Dette gjorde at studietilbudet generelt ble dårligere, som viste seg blant annet i at strykprosenten på enkelte fag kom helt opp i 50 prosent. I tillegg fikk man et høyt frafall, noe som gjorde at svært mange ble stående uten formell kompetanse.

Ønsker større mangfold

Lønning tror det viktigste man kan gjøre fremover er å bevisst motarbeide ensrettingstendensen i norsk utdanning, også med tanke på den kommende yngrebølgen.

– Man kan ikke ha et tilbud som utelukkende tilbyr lange utdanningsløp, man må også ha muligheten til å komme seg raskt ut i arbeidslivet. Vi kan ikke regne med at svensk ungdom vil ta de jobbene som krever lavere utdanning i flere tiår fremover. Det vi trenger er et større mangfold og det er dette departementet burde legge vekt på.

– Mer utfordrende situasjon

– Mener du Kvalitetsreformen trekker norsk utdanning i riktig retning? Har den fungert så langt?

– Kvalitetsreformen er riktig tenkt på tegnebrettet og har fungert delvis etter planen, men utviklingen har blitt annerledes og mer utfordrende enn da den ble laget.

Om man skal nå målene med reformen, mener han at det må sprøytes inn flere midler i utdanningssektoren, utdanningsløpet må differensieres og det må gjøres noe med rekrutteringen i forskning.

– Slik det fungerer i dag øker man undervisningen på bekostning av forskning, og da fallerer man bare fremtidens budsjetter.

Vil forandre opptaket

Stortingsveteranen snakket under Samfunnet-debatten om at terskelen for å komme inn på høyere utdanning burde være høyere enn i dag.

– Opptakssystemet vi har i dag er både samfunnsøkonomisk og pedagogisk dårlig. Man burde se skriften på veggen når lærerstudenter går ut av høgskolen med like dårlige ferdigheter i prosentregning som da de begynte, sa han, og kritiserte at universitetet overtar flere og flere oppgaver som er å regne som elementærundervisning.

– Et godt eksempel er at man har innføringskurs i matematikk på matematikktunge studieretninger. Det er for så vidt et fint tilbud, men dette burde vært dekket av den videregående skolen, sa han til Samfunnet.

Til Studvest spør Lønning om det er nødvendig å stille krav om treårig høyere utdanning for så mange yrkesgrupper som i dag.

– Dagens modell er velegnet for yrkesforberedning gjennom at den stiller spesifikke kvalifikasjonskrav, men må for eksempel alle i politiet ha treårig utdanning uansett hva slags arbeidsoppgaver de har?

– Gjennomsyrer hele utdanningsløpet

Den tidligere UiO-rektoren mener at vi har bygget ut utdanningssystemet uten å tenke oss om, og at unaturlige høye tanker om teoretisk kunnskap nå gjennomsyrer hele utdanningsløpet.

– Gudmund Hernes bygget i sin tid hele skolesystemet på prinsippet om at så mange som mulig som kommer ut av grunnskolen og videregående nivå skal ha allmenn studiekompetanse, forklarer han, og sier at konsekvensen av dette er et skolesystem som tar for gitt at alle sitter på skolebenken frem til de er i 18-årsalderen.

– Reelt sett er også videregående obligatorisk i den kraft av at det ikke finnes noen alternativer. Vi må kunne gi et tilbud som alle kan føle seg hjemme i.

Han mener videregående skoler i dag dytter for mye teori på yrkesfagene.

– Denne måten å tenke på begynner å bli et problem når en tredel av elevene ikke fullfører videregående opplæring. Vi har muligens tillagt teoretisk kunnskap en kunstig høy rang sammenliknet med praktisk kunnskap, sier han, og legger til at dette for tiden viser seg aller best i at alle høgskoler på død og liv vil bli universitet i kamp om å bli den beste til å produsere teoretisk kunnskap.