Da Even Sørland mottok sensur på eksamen i Jus 111, leste han gjennom sensorveiledningen. Her skriver emneansvarlig at sensorene skal «[...] ta utgangspunkt i den "gjennomsnittlige besvarelse", som skal gis C. Studenter som presterer noe under gjennomsnittet skal ha D, mens besvarelser som er klart under dette skal settes til E. Kjennetegnet på en B-besvarelse er at studentene markerer seg over gjennomsnittet.»

– Dette er rett og slett en oppskrift på normalfordeling. Jeg synes det er en såpass provoserende ting å skrive i en sensorveiledning at jeg måtte klage, sier han.

Sørland sendte i mars i år klage til Den sentrale klagenemnd ved UiB. Klagenemnda ventes å komme med sin avgjørelse om kort tid. Sørland sier han er trygg på at at han vil få medhold i at det er gjort formelle feil ved eksamen, men er spent på hva avgjørelsen og konsekvensene blir. Sørland mener klagenemnda bør la de som ønsker det få en ny, rettferdig vurdering.

– Sensuren i denne eksamen har rett og slett blitt satt på feil grunnlag, sier han.

Lovbrudd

Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), Tine Blomfeldt, sier sensorveiledningen i beste fall åpner for tolkning, og er enig i kritikken til Sørland.

– I og med at sensorveiledningen er utarbeidet til den spesifikke oppgaven, forstår jeg det sånn at sensorene bes om å normalfordele karakterene ved denne eksamen. Dette er brudd på loven, og meget alvorlig, sier hun.

Leder ved Juridisk Studentutvalg (JSU), Henrik Jorem, reagerer også på formuleringen i sensorveiledningen, men oppfatter den ikke som en instruks til sensorene om å normalfordele karakterene.

– Formuleringen åpner for misforståelser, og jeg har full forståelse for at klageren har oppfattet den på den måten han har. Uklarheten som formuleringen skaper er uheldig i seg selv, sier Jorem.

Viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, tolker heller ikke sensorveiledningen som en instruks til sensorene om å normalfordele karakterene på eksamen, men er enig i at formuleringen ikke er lett å tolke.

– Den er tvetydig og burde vært gjort annerledes.

Atakan er klar på at normalfordeling av karakterer ikke skal forekomme.

– Det vil være feil å legge vekt på gjennomsnittskarakteren i sensuren. Vi tar avstand fra å la statistikken styre karakterene, sier han.

Klart regelverk

I retningslinjene for karaktersetting ved Det juridiske fakultet (Juss) som var gjeldende da eksamen ble avlagt, heter det at «Det understrekes at det ikke skal skje en normalfordeling innenfor den enkelte sensurkommisjon...». Ifølge fakultetets uttalelse i forbindelse med klagen ble disse retningslinjene sendt ut til sensorene sammen med sensorveiledningen. Henrik Jorem er imidlertid ikke trygg på at dette veier opp for den uheldige formuleringen.

– Jeg vil tro de fleste sensorer først og fremst forholder seg til sensorveiledningen, dermed må man være veldig forsiktig med hvordan man formulerer seg her, sier JSU-lederen.

Store konsekvenser

Even Sørland undrer seg over forståelsen Juss har av karaktersystemet, og synes det er merkelig at normalfordeling av karakterer fortsatt er et problem åtte år etter at karaktersystemet ble innført. Han er bekymret for hva praksisen får å si for studentene.

– Konsekvensen av praksisen på Juss blir at karakterene fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen blir ubrukelige. De sier ingenting om prestasjonen din i forhold til det faglige innholdet på kurset; de sier bare noe om hvordan du ligger i forhold til de andre som tilfeldigvis tok eksamen den dagen.

– Trygg på at klagen forkastes

I Det juridiske fakultets uttalelse til Klagenemnda i forbindelse med klagen, signert dekan Asbjørn Strandbakken, heter det at:

«Fakultetet kan ikke se at det er noe grunnlag for å tolke sensorveiledningen som et pålegg til sensorene om å bedømme oppgavene relativt til hverandre i stedet for etter såkalt absolutte kriterier.»

Strandbakken vil ikke kommentere innholdet i klagen eller kritikken som fremkommer i denne saken utover det som står i brevet til Klagenemnda. Han understreker at han mener Juss-fakultetet har et godt kvalitetssikringssystem som er i samsvar med norsk rett, og sier han er trygg på at klagen blir forkastet.

– Er du enig i at formuleringen i sensorveiledningen er uheldig?

– Jeg har ingen kommentar utover det vi har skrevet til Klagenemnda.

– Hva er prosedyrene for kvalitetssikring av sensorveiledninger ved Juss-fakultetet?

– Jeg vet ikke detaljene, men vi har et godt nok sensursystem, og vi har ikke fått signaler på at vårt system for sensur eller avvikling av eksamen er problematisk. Vi forholder oss til det som er gjeldende rett ved universitetet, sier Strandbakken.