Det ble tidligere i år utlyst fire ledige stillinger til prosjektet Bergenstudenten, en gratis boligrådgivningstjeneste for studenter. Det er Velferdstinget (VT) som oppnevner en ansettelseskomité, hvor nestlederen for Velferdsstyret (VS), Anna Gjertsen, i år satt. Lederen for VS, Audun Kjørstad, søkte på en av jobbene og ble ansatt.
– Vi var veldig nøye på å få inn noen utenforstående, og leder for Utdanning i Bergen, Michelle Ingrid Greene, var derfor også med i ansettelseskomiteen. I forkant har det i tillegg vært orientert om at Audun hadde tenkt å søke en av stillingene, sier Gjertsen.
Hun har ingen problemer med å forstå at det kan virke rart for utenforstående, men trekker frem at det har vært en gjennomsiktig prosess.
– Jeg kjenner jo Audun veldig godt, men det er derfor vi har vært så åpne om det. Vi har tatt det opp med VT, og bedt dem om å ytre seg hvis det var noen som var skeptiske til at jeg skulle sitte i ansettelseskomiteen, men det er ingen som har reagert. VT har vist meg tilliten, sier Gjertsen.
Samtidig har det har vært viktig for dem å utlyse jobben.
– Det har aldri vært snakk om automatikk i at han skulle få jobben, og søknaden til Kjørstad har blitt behandlet på samme måte, kanskje enda grundigere. Til syvende og sist var han en av de beste kandidatene, sier Gjertsen.
Ingen negative
Audun Kjørstad har lagt vekt på å være åpen om sin stillingssøknad.
– Jeg har lett med lys og lykte, men ikke funnet noen som har vært skeptiske, verken i VT eller folk som tidligere har hatt tilknytning til prosjektet. Hadde det vært noen som var negative hadde jeg trukket søknaden min, uttaler Kjørstad.
Samtidig forteller han at det ikke er uvanlig at folk som er tilknyttet til VT har jobbet i Bergenstudenten.
– Vi har gjort det vi kan for å spille med åpne kort, og jeg er sikker på at det er gjort så ordentlig som vi kan, sier Kjørstad.
Juridisk på det rene
Professor ved Det juridiske fakultet, Jan Fridthjof Bernt, forteller at det ikke er et juridisk problem at en nestleder ansetter sin leder.
– Det er en stadig diskusjon om hvor strenge man skal være ved inhabilitetsvurderinger. Et sentralt spørsmål er hvor gode venner man kan være, og man har så langt valgt å legge terskelen høyt. Man skal være ganske nære venner for å bli inhabil, sier Bernt.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.