Blandete reaksjoner på statsbudsjettet

Statsbudsjettet for 2011 er det første budsjettet med innstramminger siden 1999, noe både regjeringspartier og opposisjon er enige om er nødvendig for å normalisere forbruket etter finanskrisen. Høyere utdanning fikk likevel en del av kaken, først og fremst gjennom 2200 nye studieplasser, 1000 nye studentboliger og bedret studiestøtte til studenter med redusert funksjonsevne.

Tora Aasland er fornøyd, og mener utdanning prioriteres i et trangt budsjett.

– Med 2200 nye studieplasser treffer vi godt i forhold til beregninger vi har gjort for den kommende utdanningsbølgen, sier hun.

Også NSO stiller seg positiv til opprettelsen av nye studieplasser.

– Regjeringen har en klar utdanningsprofil med flere studieplasser, boligbygging og studiefinansiering til de funksjonshemmede, sier leder Anne Karine Nymoen.

Likevel mener hun det merkes godt at det er et stramt budsjett, og flere studieplasser bør følges opp med flere midler til å styrke undervisningen.

– Det er et problem at universiteter og høyskoler har tatt opp så mange studenter som ikke får den kvaliteten de har krav på, påpeker hun.

– Brukbart tall

Flere opposisjonspolitikere uttrykte større misnøye.

– Jeg registrerer at regjeringen legger opp til en økning på skarve 2200 nye studieplasster, og behovet er mye større. Mange universiteter og høgskoler har tøffe prioriteringer foran seg, slår Mette Hanekamhaug fra Fremskrittspartiet, fast.

Leder i Venstre, Trine Skei Grande, er enig.

– Dette budsjettet satser verken på kvantitet eller kvalitet, sier hun.

Henning Warloe fra Høyre er mer moderat, men er heller ikke helt fornøyd.

– 2200 nye studieplasser er et brukbart tall, men det er for lavt i forhold til utviklingen, og ikke minst i forhold til regjeringens egne prognoser om 30 000 nye studenter innen 2013. Man får ikke nobelpris i matematikk for å si at 2200 plasser da er nok, sier han.

Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, vil verken juble over eller slakte statsbudsjettet.

– Dette er et universitetsbudsjett uten rom for nye ambisjoner. Det gir oss i beste fall mulighet til å videreføre den aktiviteten vi har, sier han.

Fornøyde

UiB får bare 80 av de 2200 nye studieplassene. Grønmo hadde ønsket seg flere.

– Vi har i dag 3000 studenter som bare er delvis finansierte, og likevel var det i år 4000 studenter vi ikke kunne ta opp, sier han.

Ved Høgskolen i Bergen (HiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) er stemningen bedre.

– Høgskolen er fornøyd med 175 nye studieplasser, og vi føler vi får stor uttelling for disse, forteller Øystein Fimland, leder i Studentparlamentet ved HiB.

HiB er særlig fornøyd med den økte satsingen på grunnskolelærerutdanningen, som innebærer at disse får 16 000 kroner mer per studieplass.

– Studieplassene kommer opp i en høyere finansieringskategori, noe som gjør at vi får et større handlingsrom og kan videreutvikle kvaliteten i utdanningen, sier rektor Eli Bergsvik.

Administrerende direktør ved NHH, Ole Hope, gleder seg over 35 nye studieplasser på masternivå. Leder i Kjernestyret ved NHH, Gudbrand Johannes Qvale, er likevel også opptatt av allerede eksisterende studenter.

– Jeg er opptatt av at de studieplassene vi allerede har skal styrkes, at disse skal være reelle og bli godt fulgt opp, sier han.