Dyr studentmat

– Det er ikke gourmetmat som blir servert, og prisene burde gjenspeile dette. Studentene trenger billig mat som metter, og det burde ikke være for mye å forlange, sier Rasmus Haugen Sandvik, medlem i Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Han mener mange er av den oppfatning at prisnivået er for høyt i forhold til kvaliteten på maten.

Trine Røen Bruvik, lærerstudent ved HiB, er enig.

– Det er veldig dyrt, spesielt den påsmurte brødmaten. Man kunne like så godt spist på en hvilken som helst annen kafé.

Feil fokus

Sandvik mener SiB har hatt feil fokus fra starten av.

– Nå skal det være både sunt, et godt utvalg og god kvalitet. Det er flott, men man kan ikke starte der. Først må vi ha et tilbud som er billig og som man kan kjøpe hver dag hvis man bruker mye tid på studiestedet. Etter hvert kunne man begynt å se på mulighetene for å utvide utvalget, men det må i så fall skje uten at det får konsekvenser for grunntilbudet.

Sandvik stiller også spørsmål ved SiBs navnebytte fra «kantine» til «kafé».

– I stedet for å drifte kantinen billig var det enklere å forsvare et høyere prisnivå under kafé-betegnelsen. De fleste forbinder en kafé med myke stoler, lun stemning og ikke minst en barista. Er dette noe SiB identifiserer seg med, spør han.

Erkjenner misnøye

Ørjan Vågstøl, direktør for studentkafeene og SiB Catering, forklarer kafébegrepet med lange åpningstider og høy trafikk.

–Vi assosierer kantinenavnet med en tradisjonell bedriftskantine som er åpen en time eller to i lunsjpausen. Vi har lange åpningstider og studentene bruker stort sett kafeene hele dagen.

Vågstøl sier SiB er klar over misnøyen over prisene. Likevel mener han studentene har urealistiske forventninger.

– Vårt utvalg av produkter er i stor grad et resultat av tilbakemeldingene vi mottar. Vi studenter som kommer dag etter dag for å spise i våre kafeer, og godt salg. Hvis noen forventer at vi skal kunne tilby like lave priser som Rema 1000, har de misforstått, sier han.

Færre kafeer

I tillegg til et mindre produktutvalg og sentralisering av driften, mener Sandvik det kan være interessant å finne ut om færre kafeer ville gitt lavere priser.

– Hvis det kutter kostnadene vesentlig, mener jeg vi må ta debatten om hvor hensiktsmessig det er å opprettholde driften av de minst brukte kafeene.

Vågstøl forteller at dette ofte blir diskutert.

– Vår førsteprioritet er å være tilgjengelige der studentene er, selv på de minste stedene. Vi har ingen garanti for at prisene ville sunket med færre åpne kafeer, mener han.

Ørjan Vågstøl har skrevet leserinnlegg i denne ukens Studvest (se side 22).