Etterlyser kunnskap om overgrep

I kantinen ved Høgskolen i Bergens (HiB) avdeling for lærerutdanning er flere enige om at omsorgssvikt er et tema som er sterkt fraværende i undervisningen. Blant de er Ingrid Marie Hellås og Kristina Isene. De går begge førskolelærerutdanningen på tredje året, og føler seg ikke forberedt på de tøffere sidene av lærertilværelsen.

– Det er veldig lite av det obligatoriske pensumet vårt som går inn på dette temaet. Man må lese seg opp på eget initiativ, og da faller de som er mindre interessert bort, sier Hellås.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress la i 2007 frem en rapport som viser at nesten 90 prosent av alle allmenn- og førskolelærerstudenter mener de ikke kan nok om hvordan takle mistanker om overgrep mot barn. Lite tyder på at dette har forandret seg.

Flere enn en tror

Som en følge av rapporten startet organisasjonen PRESS kampanjen «Bekymret» i 2010. De vil ha mer kompetanse om fysiske og seksuelle overgrep, samtalemetodikk, samt kunnskap om barnekonvensjonen spesifisert inn i rammeplanen til de ulike utdanningene.

Nina Bergheim Dahl, leder for PRESS Studentlag Bergen, forteller om gode tilbakemeldinger på engasjementet, og at flere studenter har fått øynene opp for hvor mange som blir rammet av omsorgssvikt.

– Statistisk sett er det minst én elev per skoleklasse som blir utsatt for overgrep eller mishandling hjemme. Mange studenter får en aha-opplevelse når de får høre dette. De har ikke tenkt over at dette er noe de kommer til å støte på i løpet av sin tid som lærer, sier hun.

Lite obligatorisk

Madli Hannisdal underviser i pedagogikk ved NLA Høgskolen, og forteller at det legges opp til lite undervisning bortsett fra et obligatorisk todagers seminar det siste året av lærerutdanningen.

– Helst burde dette være et gjennomgående tema alle årene man utdanner seg, og ikke bare et krasjkurs på slutten av utdanningsforløpet.

Hannisdal mener Kunnskapsdepartementet må ta problemet mer på alvor.

– Dette burde være et satsingsområde på lik linje med mobbing i skolen. En lærer har mye å si i et barns liv, og større kunnskap om emnet vil utgjøre stor forskjell.

Få bekymringsmeldinger

Det siste året har flere alvorlige overgrepssaker blitt avdekket i media. Likevel er det få som leverer bekymringsmeldinger til barnevernet. Dahl mener dette kommer av manglende kunnskap.

– Uten god nok opplæring vet man ikke hvilke rettigheter barn har, eller hvordan meldeplikten fungerer. Hvis få vet hva de skal gjøre, vil få melde fra ved mistanke. Det å gripe inn i en familie er vanskelig, og derfor er det avgjørende å ha nok kunnskap om hvordan man skal gå frem, sier hun.

Ny rammeplan kommer

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland er glad for at PRESS setter fokus på problemet, og mener dette allerede er et satsningsområde fra regjeringens side.
 
– Vi er i ferd med å gå gjennom alle profesjonsyrker som er viktige i velferdstjenesten. Det å kunne se og forstå barn er viktig, og de skal utdannes til å håndtere denne type saker. Dette er allerede en del av lærerutdanningen i faget «Pedagogikk og Elevkunnskap».
 
Aasland kan også fortelle at dagens rammeplan for førskolelærerutdanningen er satt under lupen. 
 
– Rammeplanen ble nettopp evaluert av NOKUT, og det ble funnet en rekke svake punkter. Derfor er det blitt satt ned et utvalg som skal diskutere hva som må forandres, og en ny rammeplan vil være på plass fra 2012, sier hun.

NB: Nina Bergheim Dahl er illustratør i Studvest.