Unge med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i høyere utdanning. Mens 30 prosent av norsk ungdom totalt er studenter, er det tilsvarende tallet for norskfødte med innvandrerbakgrunn nesten 40 prosent. Og det er som regel ikke hvilke som helst studier de gyver løs på.

Seniorforsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Lars Østby, oppfatter at gruppa er klart yrkesorienterte i valg av studier.

– Flere innvandrerbarn søker seg til profesjonsstudier som gir godt betalte jobber i fremtiden. Lenge har man snakket om ALI-yrkene som dekker henholdsvis advokat, lege og ingeniør, forteller Østby.

Han mener det finnes andre yrker som er populære blant minoritetsgruppen.

– Begrepet burde endres til FLIT-yrker, som også fanger opp farmasøyt og tannlege, to yrker som skal vise seg å være veldig populære blant innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. Advokat burde ut av listen, legger han til.

Organisasjonene fortviler

Samtidig er gruppa svært dårlig representert i flere studentorganisasjonser i Bergen. Erin Nordal, nestleder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), er bekymret.

– Dette er et problem som må tas på alvor, sier hun.

Hun merker svært lite engasjement blant minoritetsgrupper, og opplever dette som problematisk i et studentdemokrati.

Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen, Kjernestyret ved Norges Handelshøyskole og Studentersamfunnet i Bergen deler samme opplevelse som Nordal.

– Vi merker lite engasjement blant studenter med innvandrerbakgrunn og dette er absolutt noe vi tenker over, sier Beatrice Reed, leder for kulturkomiteen i Studentersamfunnet.

Labert engasjement

Færre innvandrere er medlem i en organisasjon enn befolkningen generelt. Et tydelig unntak er medlemsskap i religiøse foreninger der mange med innvandrerbakgrunn ønsker å engasjere seg.

– Dette gjelder spesielt pakistanere, forteller Kristin Henriksen, rådgiver ved SSB.

Innvandrere viser også et betydelig mindre politisk engasjement enn befolkningen generelt, ifølge tall fra SSB.

Ved de siste stortingsvalgene har valgdeltakelsen blant dem med innvandrerbakgrunn ligget 24-25 prosentpoeng lavere enn for befolkningen totalt.

– At en innvandrer har bodd lenge i Norge, øker sannsynligheten for at vedkommende vil stemme ved politiske valg, legger Henriksen til.

Segmenterer studentene

Mubin Kapur sitter i hovedstyret i Oslo Unge Høyre og er folkevalgt i bydelsutvalget for Høyre. Tidligere var han engasjert i studentpolitikken ved Universitetet i Oslo (UiO) og medlem, samt styresmedlem i Den Konservative Studentforening.

Han oppsummerer tre årsaker til at innvandrere ikke finner studentpolitikk engasjerende:

– Studentpolitikere er dårlige til å fremme saker som angår absolutt alle, de er elendige til å fremme sitt budskap og ser ikke andre kvaliteter ved innvandrere enn at de er innvandrere, konstaterer han.

Kapur mener det er altfor mange som tenker segmenter i markedet.

– Man må markedsføre noe som treffer alle og ikke utvalgte minoritetsgrupper. For innvandrererenes del er dette ikke engasjerende, mener Kapur.

Ikke samlende

Kapur var 18 år gammel på sitt første møte i Unge Høyre. Han mener politiske organisasjoner ikke er flinke nok til å vise at de finnes.

– Våre foreldre orienterer oss ikke. Det er enkelt for en norsk familie å snakke om norsk politikk. Vi har en annen dagsorden hjemme. Dette vil endre seg og tredje generasjons innvandrere vil ha et annet utgangspunkt, hevder han.

Fritiden velger Kapur å bruke på politikk og jobb. Ved siden av studerer han juss på UiO.

– Jeg fester ikke i helgene, det har jeg ikke tid til. Mange studenter med innvandrerbakgrunn velger tunge studier og har kanskje ikke kapasitet til å bruke fritiden sin på samme måte som meg, sier Kapur.

Han forstår at barn av innvandrere i større grad vil fokusere på en solid utdannelse fremfor andre aktiviteter.

– Vi er nært knyttet til det å ikke ha utdannelse. Det trigger oss til å ikke havne i den onde sirkelen. Etniske nordmenn har en lang distanse til det å ikke ha penger, hevder Kapur.

Unntaket som deltar

Vinesh Mistry er utdannet økonom og snart jurist. Under studiene har han vært innom ungdomspolitikk, bistandsarbeid og nå juristforeningen.

– Jeg valgte juss fordi jeg synes det virket interessant. Ingen i familien min har en tilsvarende utdannelse, sier jusstudenten ved Universitetet i Bergen, Vinesh Mistry (24).

Lønn har ikke vært en motiverende faktor for Mistry. Økt sannsynlighet for jobb etter fullført studium anser han som viktigere.

– Jeg tror det er få ikke-etnisk norske som studerer juss. Juss krever god språklig kompetanse, og det tror jeg er hovedårsaken, forteller han.

Mistry har tidligere vært engasjert i Lions Club Bergen Student. I dag sitter han i Juristforeningen.

– Jeg ble påvirket av de jeg hang med, det de anbefalte, og dette avgjorde hvilke organisasjoner jeg meldte meg inn i. Juss har et relativt lukket miljø, da vi sitter mye på skolen. Det øker sjansen for å skape et sosialt nettverk. Mange av vennene mine er engasjert i noe ved siden av studier, folk er aktive og påvirker hverandre, sier han.

Mistry har også engasjert seg på det allmennpolitiske plan, og satt tidligere i ungdommens kommunestyre i Fredrikstad.

– De man henvender seg til politisk er ofte de man best tror kan fronte sin sak. En med utenlandsk opprinnelse kan ofte oppfattes som viktig for innvandrer-relaterte områder, mener Mistry.

Samtidig ser han ikke på segmentering i samfunnet som helt uproblematisk.

– Det kan bidra til å tydeliggjøre forskjeller, og mottas ulikt blant hver enkelt. En burde henvende seg bredt ut til alle, mener Mistry.