For stadig flere studenter er ikke en bachelorgrad lenger nok, viser en ny levekårsundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. Dette gjelder særlig universitetsstudenter.
– Dette henger delvis sammen med kvalitetsreformen, som kortet ned studietiden, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
I 2003 ble den fireårige cand.mag.-graden erstattet med dagens treårige bachelorgrad.
– Dette har ført til en banalisering av bachelorgraden og et press mot mastergrad, stikk i strid med hensikten, sier professor Bernt Hagtvet ved Universitetet i Oslo.
Hagtvet kom nylig ut med boken «Dannelse: Tenkning, modning, refleksjon», hvor han argumenterer for å gjeninnføre en fireårig lavere grad. Han mener dagens bachelorgrad er svært lite verdt.
– Studentene får ikke nok dannelse på tre år. De kan ikke nok, de har ikke skrevet nok, og de lærer for overfladisk, noe som forklarer trekket mot mastergraden, sier professoren.
Har du kun en bachelorgrad fra universitetet vil du slite langt mer på arbeidsmarkedet enn en med mastergrad. Blant dem som tok bachelor ved Universitetet i Bergen i 2009, oppgir to av fem at de fremdeles ikke har relevant arbeid.
– Selv om noe av tanken bak kvalitetsreformen var at det skulle bli enklere å skaffe seg relevant jobb med lavere grad, har man ikke lyktes helt med dette, sier Wiers-Jenssen.
Dersom utviklingen fortsetter, mener forskeren det kan gå inflasjon i høyere utdanning.
– Har arbeidslivet mange nok kandidater å velge mellom, blir det et press på å ha mastergrad. Men om det alltid er nødvendig i forhold til arbeidsoppgavene, kan man jo spørre seg om.
Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, har ingen planer om å gjeninnføre en fireårig bachelorgrad.
– Utfordringen her ligger i å gjøre bachelorgraden mer kjent i arbeidslivet. Vi jobber med å forbedre samsvar mellom utdanning og behov i arbeidslivet, men har ennå langt igjen her, sier Lekve.
Han ser ikke på det som noe problem at flere tar mastergrad.
– Jeg er veldig tilhenger av at flere tar utdanning av alle slag, også mastergrad. Vi har fremdeles betydelig behov for flere med både master- og doktorgrad i samfunnet.
– Det er ikke dumt i og for seg om mange tar mastergrad. Men hvis de gjør det fordi bachelorgraden ikke er god nok, er det et problem, sier Hagtvet.
Utallige jobbsøknader, dagpenger fra NAV og tilfeldige strøjobber. Møtet med arbeidslivet ble ikke helt slik Hilde Kari Skaftnesmo hadde tenkt.
Nyutdannede Hilde Kari Skaftnesmo har gjort alt etter boka: Hun har variert arbeidserfaring, ekstra studiepoeng i økonomi og administrasjon, flere studentverv og utveksling på CV-en. Likevel virker drømmejobben fjernere enn noensinne.
– Jeg hadde et håp om å få kontorerfaring, og etter hvert komme meg inn i en kulturstilling via dette. Men den planen var visst ikke i kontakt med virkeligheten.
Arbeidssøkeren, som siden i vår har skrevet rundt 50 søknader, smiler oppgitt. Hun har en bachelorgrad i estetiske fag fra UiB – eller kunsthistorie, som hun foretrekker å kalle det. Det er litt mer håndfast. Ikke at det spiller noen rolle, på jobbintervjuene hun har vært på er det aldri noen spør.
– Jeg er enten overkvalifisert eller underkvalifisert. Noen har gitt meg avslag fordi de frykter jeg skal forsvinne for fort. Men det stemmer jo ikke overens med det arbeidsmarkedet jeg har møtt, sier hun.
– Hva er en bachelorgrad verd i dagens arbeidsmarked?
– Jeg er fristet til å si at den ikke er verd noen ting. Ikke for arbeidsgivere i Bergen i hvert fall, som kan velge fra øverste hylle.
Selv om hun mener hun ikke trenger mastergrad i de jobbene hun ønsker seg, vurderer hun nå å gå tilbake til skolebenken.
– Jeg tror nok at jeg da vil få større selvtillit i forhold til egne evner. Men den viktigste grunnen er at jeg må ta master for å få den jobben jeg ønsker.
Skaftnesmo tror ikke kvalitetsreformen har lyktes i å gjøre bachelorgraden mer yrkesrettet.
– I dag er bachelorgraden nærmest en opptaksprøve til mastergrad.
Kilde: Levekår blant studenter 2010, SSB
En kartlegging av karriereløpet til studenter fra UiB, NHH og HiB, uteksaminert 2009, viser at:
Landsomfattende kandidatundersøkelser utført av NIFU viser samme trend for landets fire største universiteter.
Kilde: Kandidatundersøkelsen 2011 og NIFU STEP
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.