Få på medisin tar skrittet

Vi følger de gule stripene i gulvet på Haukeland sykehus som fører til kontoret til førsteamanuensis ved Institutt for kirurgiske fag og spesialist i urologi, Christian Beisland. Han er bekymret for faget sitt.

– Generelt har fag med ukurante vakter hatt problemer med rekrutteringen. Spesielt kvinnelige studenter ønsker ordnede arbeidsforhold som lar seg forene med familieliv. Da blir urologi valgt vekk, sier han.

Konsekvensen av den dårlige rekrutteringen til urologi mener spesialisten vil være at pasientene ikke får behandlingen de har krav på.

– Vi har mange eldre pasienter, og med den kommende eldrebølgen vil det bli flere pasienter. Dessuten er mange av urologispesialistene i alderen femti pluss, og vil selv snart bli gamle.

Han forteller at cirka 25 prosent av alle krefttilfellene i Norge er innenfor en urologs fagfelt. I snitt blir omtrent fem urologer utdannet hvert år på landsbasis.

Usikker på årsaken

Visedekan for utdanning ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Arne Tjølsen, er oppmerksom på problemet, men vet ikke hvorfor det er slik.

– Vi har ikke gjort noen undersøkelser på hvorfor studentene ikke vil bli urologer, så det blir spekulasjoner. En grunn kan likevel være at det ikke er så mange unge forbilder i faget.

Tjølsen tror også at menns underliv ikke appellerer sterkt til kvinnelige studenter, som det er flest av på fakultetet.

Han understreker at Universitetet i Bergen (UiB) ikke har ansvar for utdanningen av spesialister.

– Vi er lite aktive i rekrutteringen. Sykehusene oppretter utdanningsstillinger, og studenter søker selv seg inn.

Visedekanen mener at det kunne blitt gjort mer for å selge inn de «upopulære» spesialistretningene, og sier at det per i dag ikke finnes noen systematiske kanaler for å gjøre dette.

– Vi som utdanner kan være med på å reklamere for de upopulære retningene tidlig i utdanningsløpet, erkjenner han.

– Hva er en urolog?

Studentene vi snakket med i kantinen på Haukeland sykehus var ikke spesielt interesserte i å ta fatt i menns underliv etter endt utdanning.

– Hva går urologi ut på igjen? spør medisinstudent Vidar Hodneland.

Han har ikke tenkt på å spesialisere seg innenfor urologi, og tenker mer på indremedisin i stedet. Det tolvårige utdanningsløpet har han ikke noe imot.

– At jobben passer bra med familieliv spiller en større rolle, det er et viktig aspekt, sier den unge medisinstudenten.

Medisinstudent Ingvild Drageset tror hun vet hvorfor urologi er en uglesett spesialistretning.

– Hadde det vært en urolog i Grey's Anatomy ville det sikkert vært flere som interesserte seg for det, slår hun fast.

Variert arbeidsdag

Doktor Beisland forteller om en variert arbeidsdag som går ut på å snakke med pasienter om problemene deres, operere dem og følge dem opp i ettertid. Jobben som urolog innebærer også mye nattarbeid og annen ubekvem arbeidstid.

– Noen må passe på pasientene om natten. Hvis en pasient begynner å blø eller ikke får tisse må en urolog hjelpe til. Da er en jobb som fastlege mer forenlig med et familieliv siden det stort sett er en åtte-til-fire-jobb, sier han.

Beisland mener at kortere utdanningstid til å bli spesialist og bedre betaling for ukurant arbeidstid er nøkkelen til å få flere til å velge urologi.