Få stryker i Bergen

Den samlede strykprosenten for norske læresteder har, ifølge tall fra Database for statistikk om høgre utdanning, gått fra 9,2 prosent i 2003 til 7,2 prosent for vårsemesteret 2010. Dette meldte Teknisk Ukeblad i forrige uke.

Flere av lærestedene i Bergen har grunn til å glede seg over statistikken. Mens Norges Handelshøyskole (NHH) har en av de laveste strykprosentene i landet, kommer UiB best ut av landets universiteter. Høgskolen i Bergen (HiB) ligger også godt under landssnittet.

Tettere oppfølging

Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, tror at den lave strykprosenten ved universitetet har flere årsaker.

– Vi har veldig gode studenter. UiB får stadig flere søkere, så konkurransen om plassene øker. Dessuten har vi høy kvalitet i utdanningen og et godt læringsmiljø, sier han.

Rektor ved HiB, Eli Bergsvik tror den synkende strykprosenten på landsbasis har sammenheng med innføringen av Kvalitetsreformen.

– Studentene har siden 2003 blitt bedre fulgt opp gjennom veiledning og vurdering underveis, slik intensjonen med Kvalitetsreformen var, påpeker hun.

Hun får støtte fra UiB-rekoren.

– Et viktig trekk ved Kvalitetsreformen er at det har blitt lagt opp til mer veiledning av studentene og mer skrivetrening gjennom hele semesteret. Det brukes mer ressurser per student og faren for stryk minker, forklarer han

– Senker kravene

Anne Karine Nymoen, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) tror forklaringen er mer sammensatt.

– Noe skyldes forhåpentligvis tettere oppfølging av studentene, men jeg tror at noen læresteder har senket kravene til studentene fordi de tjener penger på det, sier hun.

Nymoen mener at finansieringsordningen som ble innført som en del av Kunnskapsreformen kan skade utdanningskvaliteten.

– Lærestedene får kun bevilget 60 prosent av kostnadene for et gitt antall studieplasser når de tar opp studenter. Resten får de etter at studentene har produsert studiepoeng. Dette gjelder også for studenter som tas opp utover de man har fått grunnfinansiering for noe som fører til økt fokus på gjennomstrømning av studenter, forklarer hun.

Også fagpolitisk- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved UiBs arbeidutvalg, Mats Engdal Johansen, stiller spørsmål ved dagens finansieringsordning.

– Det er ikke påvist at man har senket kravene, men det er betenkelig at universitetet tjener penger på å ikke stryke folk, sier han.

– Kun faglige hensyn

Bergensrektorene avviser at de lave strykprosentene skyldes for snille sensorer.

– Vi har en solid eksamensordning men interne og eksterne sensorer som kun tar faglige hensyn, understreker NHH-rektor Jan I. Haaland.

Han får støtte fra HiB-rektor Eli Bergsvik

– Jeg regner med at utdanningsinstitusjonene er edruelige når det kommer til karaktersetting. Det vil fort gå utover omdømmet dersom svake prestasjoner slipper gjennom, sier hun.