Feil ordvalg gir forvirring

I vår kom det nye retningslinjer for studentpraktikantordningen i Utenriksdepartementet (UD). Ifølge UDs nettside er det nå et «krav at kandidaten er registrert som student ved et godkjent lærested i praksisperioden».

Det kan derfor virke som om man må være meldt opp til eksamen hjemme samtidig som man er praktikant ved en norsk ambassade eller delegasjon i utlandet. Rønnaug Tveit, leder ved Karrieresenteret, stusser når hun får se informasjonen.

– Jeg tror en del av dem som søker som praktikanter tar pause fra studiene under oppholdet, sier hun.

– Dette kan virke litt upresist og forvirrende for potensielle søkere.

Også Kristoffer Thoner, som i vår var studentpraktikant ved Den norske EU-delegasjonen i Brussel, reagerer på kravet.

– For meg framstår det som meget utfordrende å være praktikant og samtidig ha 100 prosent studieprogresjon, om dette er meningen, sier han når han først får se retningslinjene.

Fordi han var svært aktiv som student i Bergen, utsatte han en eksamen og var selv registrert som student i Bergen samtidig som han var praktikant. Da hadde han imidlertid allerede tatt den obligatoriske undervisningen i dette faget og manglet kun eksamenen.

Vil unngå arbeidssøkere

Ifølge Database for statistikk om høgre utdanning er man å betrakte som registrert student når man har en utdanningsplan som er bekreftet av institusjonen. Ifølge Wenche Helgeland, underdirektør i personalavdelingen i UD, er ikke dette UDs definisjon av ordet.

– Vi tenker at det kan være ulike måter man kan være registrert som student på – enten hos Lånekassen, eller tilknyttet et universitet eller høgskole på en eller annen måte. Det er ikke et krav at man betaler semesteravgift, sier Helgeland.

Intensjonen med de nye retningslinjene er å forhindre at ferdigutdannede arbeidssøkere benytter seg av ordningen.

– Før hadde man mange tilfeller der praktikantene var ferdige med en mastergrad. Vårt poeng er at praktikanten skal være i en studiesituasjon, ikke ansatt. Det skal være tydelig at vedkommende har planer om å studere videre etter oppholdet.

Helgeland vedgår at ordet registrert kan få en til å tenke på andre ting.

– Jeg ser at vi kunne brukt andre ord, men dette er bare retningslinjer, ikke en lov. Nå må vi kanskje vurdere hvordan de enkelte ordene er valgt.

Studvest har også vært i kontakt med ambassadene i Berlin, Genève og Brussel, som bekrefter at de ikke undersøker om praktikantene er registrerte studenter.

– Positiv intensjon

Tveit er glad for endringene, men mener at UD da også bør legge bedre til rette for studentene.

– I flere land er praktikantordningen et alternativ til utveksling, og studentene får studiepoeng for ambassadeopphold. Dette er en fin anledning til å innføre noe lignende i Norge, men da bør UD få til et samarbeid med utdanningsinstitusjonene, sier hun.

Også Thoner er positiv til intensjonen, men skeptisk til formuleringen.

– At de vil unngå ferdigutdannede jobbsøkere er forståelig. Praktikantoppholdet er først og fremst et læringsopphold. For meg var det ideelt å være praktikant mellom bachelor og master, sier den tidligere praktikanten.

– Men slik det er formulert nå ville jeg tenkt meg om to ganger før jeg søkte. Det er viktig at UD endrer ordlyden slik at den står til intensjonen, slik at ikke studerende lar være å søke.