Tre svære marsipankaker bæres inn glassdørene på NHH.
– Jeg visste ikke at kake kunne være så tungt, sier en av de fire studentene som bærer kaken med teksten: «Gratulerer med dagen».
På hvert hjørne av skolen står svartkledde politifolk. En rød løper blir rullet ut hovedinngangen, og pressen kjeftet på for ikke å trå på den. I det fjerne høres sang og latter fra kantinen. Kakene er åpnet og bursdagsselskapet er i gang. Bare en gjest mangler, og en gjeng trippende studenter står spente, ventende, bak sperrebånd. Plutselig kommer det en politibil og tre svarte følgebiler. Det må være han. Ut stiger sikkerhetsvakter. Så selveste H.M. Kong Harald V.
«Eg vil te Bergen, vil te Bergen, med det samme!» høres det i korridorene. Tobias Schmidt og Magnus Solvik har funnet frem til en av kakene og står med hvert sitt stykke i hånden.
– Mmm. Har du smakt på kaken? Den er nydelig, konstaterer de.
Siden guttenes første forelesning i fjor høst har det blitt bygd opp forventninger til denne uken, og de ser langt fra skuffet ut.
– Dette er en stor dag vi har sett frem til lenge, sier Tobias, som forteller at feiringen har pågått siden jul.
– Det å få besøk av kongen er helt klart høydepunktet. Det er ikke hver dag det skjer, sier Magnus, som var litt skuffet over å bare få et lite glimt av kongen i det han ankom.
– Det var så mange mennesker i veien, men det er likevel stor stas, sier han. De mener markeringen betyr mye for studentene, og at de i dag er stolte over å kunne si at de tilhører NHH.
– Vi har ikke et forhold til det historiske, men 75 år er en voksen alder, og at skolen har stått så lenge viser styrke, noe som er en trygghet for de som studerer, sier Tobias.
Forrige ukes feiring ble preget av utstillinger, konferanser og fester. Likevel var selve dagen, onsdag den 7. september, høydepunktet med kongebesøk, kakefest og festmøte med æresdoktorkreering og prisutdelinger.
– Det har vært helt strålende. Vi har både hatt viktige faglige og sosiale aktiviteter, og har dermed dekket hele spekteret, oppsummerer rektor Jan I. Haaland.
Spesielt hyggelig var det også at H. M. Kongen var tilstede under feiringen.
– At Kong Haakon offisielt åpnet NHH på samme dato for 75 år siden, og at Kong Olav åpnet nybygget her i 1963, gjør det ekstra høytidelig at vi nå fikk Kong Harald på besøk ved jubileet, sier Haaland.
NHH har også blitt feiret med en hel dag med æresdoktorsymposium, de har invitert ungdomsskoler og hatt et gatekunstprosjekt som nå pryder høyskolens vegger.
– Det er viktig å markere store begivenheter for å se tilbake på en god historie. Samtidig er det viktig å legge grunnlaget for nye store satsinger, sier Haaland.
I anledning jubileet har NHH lansert «NHH 2021». Det er en tiårsplan som går ut på å bli blant de beste i Europa, samt få en enda tettere satsing, og bli sterkere på det internasjonale.
– Vi får strekke oss etter det, og benytte tiårsplanen til å se femover og bli enda bedre, sier Haaland.
– Det var ikke selvsagt at NHH skulle ligge i Bergen. Heller ikke at de skulle være selvstendige, forteller professor Bjørn L. Basberg.
Basberg, professor i økonomisk historie ved NHH, har nylig ledet arbeidet med den nye jubileumsboken, og trekker frem flere viktige årstall som har gjort NHH til den institusjonen den er i dag.
At det dukket opp flere handelshøyskoler i Europa på 1900-tallet gjorde klart at det skulle komme en handelshøyskole til Norge. At den skulle til Bergen var mer uklart.
– I debatten som gikk forut for etableringen var det tvert imot mange mennesker som så det som selvsagt at skolen skulle ligge i Oslo, forteller Basberg.
På Stortinget satt likevel representanter fra hele landet, og de fleste var svært distriktsvennlige.
– Det var helt klart en veldig sterk bergenslobby forut for stortingsvalget. De gjorde en god jobb, berømmer Basberg.
I 1917 vedtok Stortinget at det skulle opprettes en handelshøyskole og at den skulle ligge i Bergen.
Det gikk mange år fra vedtaket ble gjort til etableringen grunnet vanskelige økonomiske tider.
Men i 1936 åpnet Kong Haakon VII skolen på Muséplassen på Sydnedshaugen, hvor skolen ble liggende frem til 1963.
– Det var et viktig veiskille å få flyttet til Breiviken. Her fikk man større lokale og kunne årlig ta opp flere studenter, forteller Basberg.
Ved flyttingen ble det vurdert flere tomter, blant annet i sentrum og på Møhlenpris. Tomten ute i Breiviken hadde de derimot fått fra noen velstående skipsredere allerede i 1918, året etter vedtaket. Tomten i Breiviken ble likevel stående ubrukt i mange år, grunnet mangel på statlig bevilgning.
Det har heller ikke vært åpenbart at NHH skulle være en selvstendig institusjon.
– Det har vært flere eksempler på at vi kunne ha blitt en del av Universitetet i Bergen. At det ikke skjedde, vil mange mene har vært viktig for høyskolens suksess, selv om samarbeidet er godt og uproblematisk, sier Basberg. Han spekulerer i om situasjonen hadde vært en annen om NHH fortsatt hadde hatt lokaler sentralt i byen.
– Da ville nok flere sett åpenbare fordeler ved å være integrert, sier Basberg.
Basberg trekker også frem 1985 som et viktig år. Da mistet NHH eneretten til å utdanne siviløkonomer, idet BI og Høgskolen i Bodø fikk retten til å opprette konkurrerende studier.
– Plutselig fikk vi konkurranse. Det resulterte i en ny hverdag ved at man måtte forholde seg til andre utdanningsinstitusjoner. Tross konkurransen har NHH klart seg bra, og tiltrekker fortsatt de beste studentene, mener Basberg.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.