Forvirring rundt normalfordeling

Da jusstudent Marit Aasbø i fjor ba om begrunnelse for eksamenskarakteren sin, fikk hun tilbakemelding fra sensor om at det var mange studenter som hadde ligget i samme sjikt som henne.

– Det i seg selv er vel ikke noe argument for en karakter, så jeg skrev et klagebrev der jeg presiserte at jeg hadde mistanke om normalfordeling, sier hun.

Aasbø vant fram med klagebrevet, men fikk ingen begrunnelse for hvorfor karakteren ble hevet.

– Det vil uansett alltid være umulig å bevise at man har vært utsatt for normalfordeling, påpeker hun.

– Vanlig praksis

En annen student ved Det juridiske fakultet, som ønsker å være anonym, føler seg imidlertid sikker på at normalfordeling er noe som bevisst praktiseres ved fakultetet.

– Det virker på meg som at det er vanlig praksis. Det med normalfordeling er helt akseptert på jussen og jeg tror alle vet at det foregår, sier han.

Hanne Kvilhaugsvik, fagpolitisk- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, er klar på at sensor ikke skal ta hensyn til normalfordeling når karakterer skal settes.

– Det er din prestasjon som skal avgjøre karakteren du får, ikke andres, understreker hun.

– Skal ikke forekomme

Prodekan ved Det juridiske fakultet Knut Martin Tande mener normalfordeling er en naturlig konsekvens av variasjon mellom studentenes prestasjoner og eksamensoppgavenes vanskelighetsgrad.

– Normalfordeling er noe som ofte skjer av seg selv over tid, men vi går ikke aktivt inn for å oppnå en jevn normalfordelingskurve.

Juristenes studentutvalg (JSU) oppgir at de ikke har hatt noen saker vedrørende mistanke om normalfordeling siden 2009, og leder Jonas Jensen er overrasket over studentenes utspill.

– Det er ikke meg bekjent at studentene oppfatter normalfordeling av karakterer som vanlig praksis ved fakultetet, sier han.

Han oppfordrer samtidig studentene til å kontakte JSU dersom de mener at de har blitt rammet av normalfordeling.

– Dersom dette er et problem skal vi selvfølgelig ta tak i det, sier han.

Informasjonssvikt

Hanne Kvilhaugsvik mistenker at studentene får for lite informasjon om regelverket rundt karaktersettingen.

– Mange er nok ikke klar over hvilke regler som gjelder, sier hun.

Også studentene etterlyser bedre informasjon.

– Når det er et så stort sprik mellom regelverket og den generelle oppfatningen blant studentene, så tyder vel det på at det er noe som ikke stemmer helt, sier Aasbø.

Tande innrømmer at fakultetet har har gjort en for dårlig jobb med å informere studentene i denne saken.

– Jeg har forståelse for at studentene ikke har oversikt over dette, og det er vår oppgave å informere om hvilke regler som gjelder, sier han.

Prodekanen lover imidlertid bot og bedring.

– Vi kommer til å sende ut informasjon for å rette opp denne misforståelsen i løpet av høsten. Det er viktig at studentene ikke opplever at vi bryter regelverket, understreker han.