I høst startet kursingen av studentrepresentantene ved NLA Høgskolen. Det har resultert i faget «Studentdemokrati», som tilsvarer fem studiepoeng.

– Det gir et løft med tanke på det å være engasjert student, og vil forhåpentligvis øke interessen for å delta, sier Camilla Hermansen, leder for Studentparlamentet ved NLA.

For å få poengene må man i tillegg til å sitte i omfattende verv ha et organisasjons- og studentdemokratikurs, være med på møter som tilsvarer 80 prosent oppmøte, skrive et refleksjonsnotat og lese pensum.

– Signalene fra ledelsen på NLA er veldig positive og det ser ut til at de ønsker å videreutvikle faget til å omfatte 10 studiepoeng, forteller Hermansen.

Hun håper nå at ordningen kan bli en modell for andre private høgskoler.

– Mange sliter med engasjementet rundt studentdemokratiet, og det er vanskelig å få til slike fag. Mange vet ikke hva det vil innebære.

– Hvorfor skal frivillig arbeid bli belønnet med studiepoeng?

– Det er underlagt loven at man skal legge til rette for studentdemokratisk arbeid. De som sitter der bruker mye personlig tid på å gjøre en forskjell for andre og det at man får litt studiepoeng gjør noe med motivasjonen, sier Hermansen.

– Ikke nødvendig på NHH

Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) har ingen tildeling av studiepoeng for frivillige verv. Selv om det hender at noen engasjerte tar færre fag på grunn av arbeidsmengden det tilsvarer, mener NHHS at de ikke trenger noen form for godtgjørelse.

– Alt som foregår i NHHS er på frivillig basis, og vi er fornøyde med det. Engasjementet er så høyt at det ikke er nødvendig å belønne vervene, sier Saliba Andreas Korkunc, leder for Kjernestyret.

Han ser positivt på at andre institusjoner innfører tildeling av studiepoeng.

– Det er et spennende initiativ. Med innføring av studiepoeng kan man konsentrere seg mer om vervet, sier Korkunc.

Ønsker utvidelse

Høgskolen i Bergen (HiB) har siden 2001 hatt en ordning som gir studenter i tillitsverv med et visst omfang fem studiepoeng gjennom faget «Organisasjon i praksis».

– Det er et bra tilbud, men fem studiepoeng er for lite for å få innpass på de fleste studiene. Det gjør at det i dag kun er ved to utdanninger man kan bruke faget i graden. De fleste må ta det i tillegg, sier Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved HiB.

Han mener at ideelt sett burde det vært på 10 eller 15 studiepoeg slik at det får innpass i en grad.

– Poenget er å dokumentere erfaring og kunnskap en har tilegnet seg, og oppgavene studentene skriver er i dag en ubrukt ressurs.

På plass i 2013

Universitetet i Bergen (UiB) opprettet i 2005 et liknende fag som pilotprosjekt. Faget ble ikke fulgt opp da, men nå tror Jorid Martinsen, fag- og forskningsansvarlig i arbeidsutvalget for Studentparlamentet ved UiB, at et studentdemokratisk fag kan være på plass våren 2013.

– Det er viktig at faget blir faglig forankret og lever opp til samme kvalitetskrav som et hvert universitetsfag. Verv skal ikke «belønnes» med studiepoeng, men det skal være et verktøy for de som driver frivillig studentpolitikk og organisasjonsarbeid, sier Martinsen.

Hun ser for seg et åpent fag på 10 til 15 poeng.

– Vi ønsker et åpent opptak for ulønnede frivillige stillinger og aktører utenfor politikken som trenger mer kompetanse, forteller Martinsen.

Kritisk til godtgjørelse

— At man må bruke gulrøtter for å rekruttere studenter til verv er trist, mener Samfunnet-leder.

– Jeg synes generelt at man skal engasjere seg frivillig på bakgrunn av idealisme og ikke godtgjørelse, sier Maria Dyrhol Sandvik, leder for Studentersamfunnet.

Derimot er hun mer positiv til tildeling av studiepoeng enn betaling i kroner og ører, men er skeptisk til det som metode for å rekruttere flere inn i studentpolitikken.

– Det er spesielt synd at de sliter med rekrutteringen siden de er de viktigste organene vi har. At man må bruke gulerøtter for å rekruttere er trist, sier Sandvik.

Hun mener at studentpolitikken fremstår som lite relevant for studentene og viser til den lave valgdeltakelsen.

– Den lave oppslutningen gir dem et legitimitetsproblem. Hadde studentpolitikken vært relevant så hadde folk ment og stemt mer, sier Sandvik.

Hun legger vekt på viktigheten i å få tilbake engasjementet for frivilligheten i studentpolitikken.

– Det er viktigere å gjenvinne engasjementet heller enn å alltid snakke om hva man personlig skal få tilbake, sier Sandvik.