Mest aktive brukere »

Nyhet.

Håper på statusheving

SER FRAMOVER. – Jeg begynte hovedsaklig på grunn av den nye lærerutdanningen, sier lærerstudent Pernille Marie Våge. Både hun og medstudent Benedicte Solbakke Hamre er enige om at lærere fortjener høyere anerkjennelse. Foto: ANDERS HELGERUD

Kun 12 prosent av lærere vil fortsette i yrket til de pensjoneres, ifølge undersøkelse. Lærerutdanningene er imidlertid blitt mer populære.

Tekst: JO ULRIK LIEN
Sist oppdatert: 23.03.11 kl. 00.52

I undersøkelsen, gjennomført på vegne av Utdanningsforbundet, kommer det videre fram at lønn er den viktigste faktoren i forhold til å se for seg en videre karriere som lærer.

– Det er stor mobilitet i arbeidslivet. Det gjelder for lærere også. Høyere lønn, god skoleledelse og bedre anerkjennelse for den viktige jobben som gjøres er avgjørende for at flere ønsker å bli i jobben lengre, forteller leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand.

Benedicte Solbakken Hamre er lærerstudent og studentrådsleder ved Høgskolen i Bergen (HiB). Hun er ikke bekymret for sin fremtidige inntekt som lærer.

– Jeg bryr meg ikke så mye om lønn. Det viktigste for meg er å ha et yrke som jeg trives i, sier hun.

– Ikke nok tid

Hamre forstår likevel at lærere kan miste motivasjonen, og peker på at det stilles høye krav til lærere og at innsatsen kan bli for lite verdsatt.

– Lærerne får så mye kritikk til tider. Alle har et forhold til lærere. Som lærer må en prøve å tilfredsstille forventningene til foreldre, staten, nærmiljøet og media, sier hun.

Eiliv Olsen er prodekan ved lærerutdanningen på HiB. Han mener noe av problemet kan ligge i at lærerne ikke får fokusert tilstrekkelig på sine kjerneoppgaver.

– Det er mye administrasjon som er lagt på lærerne. Det blir stressende å gå fra møte til møte. Man får ikke konsentrert seg om selve undervisningen, sier han.

Økning i antall søkere

Til tross for at mange lærere tenker på å bytte arbeid, har rekrutteringen til læreryrket økt kraftig.

Håkon Kavli fra GNIST-sekretariatet i Kunnskapsdepartementet (KD) mener at noe av økningen kan skyldes aktivt arbeid fra deres side.

– De siste to årene har vi hatt et stort fokus på å øke statusen til læreryrket og øke rekrutteringen. I denne perioden har søkingen til lærerutdanningene økt med 31 prosent, sier han.

Et av tiltakene har vært å dele lærerutdannelsen i to separate utdanningsløp rettet mot høyere og lavere skoletrinn. Innholdet i utdannelsen er også endret.

– Det er mer fokus på fagkompetanse. Utdannelsen har nå mindre faglig bredde og mer faglig dybde, sier Joakim Bakke, seniorrådgiver i universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet.

Bra med faglig fordypning

Pernille Marie Våge er førsteårsstudent på Høgskolen i Bergen. Hun er positiv til tiltakene som har blitt gjort.

– Jeg begynte hovedsaklig på grunn av den nye lærerutdanningen. Nå kan du velge egne fag og skreddersy din egen utdanning. Tidligere måtte du fokusere på almenn breddekunnskap, sier hun.

Hamre er også begeistret for den nye fagfordypningen i lærerstudiene.

– Det gir mer faglig trygghet. Før kunne lærere bli kastet ut i fag de ikke hadde mye kompetanse i.

Krever høyere anerkjennelse

Mimi Bjerkestrand fra Utdanningsforbundet understreker at det er for tidlig å trekke konklusjoner om virkningene av den nye lærerutdannelsen. Det er imidlertid klart at lærerne fortjener høyere status.

– Læreryrket er et av de viktigste yrkene vi har. Vi forventer bedre anerkjennelse fra samfunnet. Læreryrket fortjener høyere status ved bedre lønn, klarere karrieremuligheter og bedre anerkjennelse, sier hun.

GNIST
  • Består av en rekke tiltak som samlet sett skal styrke skolens faglige plattform og læreryrkets anseelse.
  • Presentert høsten 2009.


Noen av hovedpunktene:

  • Ny lærerutdanning (Iverksatt høsten 2010): Består nå av to utdanningsløp. Den ene er rettet mot undervisning i 1.-7. trinn, den andre mot 5.-10. trinn. Fokuserer nå i større grad på fordypning i enkeltfag.
  • Store rekrutteringskampanjer fra 2009 til 2011.
  • Flere nyutdannede lærere skal få veiledning


Kilde: Kunnskapsdepartementet

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.