I lokalene til Sparebanken Vest sitter banksjef Britt Nyheim Mossestad.

– De aller fleste studenter som får lån hos oss har foreldre som står som kausjonister. Og bil kan du bare glemme, sier hun.

Ifølge Monica Haftorn Iversen, privatøkonom i Fokus Bank, er dagens fastrente «årtusenets laveste».

– Vi har sett på fastrenten tilbake til tidlig på nitti-tallet, og har ikke funnet lavere tall enn den vi ser nå, sier hun.

Lav rente gir lave lånekostnader, noe som bør være godt nytt for studenter som ønsker seg inn på boligmarkedet. Men å få et boliglån er noe annet enn å håndtere det. Finanstilsynet foreslo nylig å øke kravet til egenkapital fra ti til femten prosent. Da blir det enda vanskeligere. Vi sjekket hva du kan få i lån, og hvilken boligstandard du kan få for pengene.

• Se video fra husjakta

Rødt lys

Ifølge Statistisk Sentralbyrå tjener en gjennomsnittsstudent 76 000 kroner i året, i tillegg til lån og stipend på ca. 91 000 kroner. Det utgjør tilsammen 167 000 kroner. Mossestad drar frem kalkulatoren. Vi prøver oss på et lån på 1,5 millioner. Et rødt lys dukker opp på skjermen hennes, noe som foreløpig legger drømmen om boligkjøp på is.

Mossestad forklarer at bankene opererer med en renterisiko for at lånetakerne skal være i stand til å håndtere lånet ved en eventuell renteoppgang.

– For å få lån hos oss må du takle en renteoppgang på fem prosent, sier hun.

Krav til egenkapital

Etter mye frem og tilbake får Mossestad grønt lys ved et lån på 690 000 kroner. Da trengs det riktignok 173 000 kroner i egenkapital.

Langt ifra alle studenter har et slikt beløp på konto. Kommunen gir startlån gjennom Husbanken som skal dekke egenkapital i et boliglån, men det gjelder ikke enslige studenter.

– De er ikke vår målgruppe, sier Tor Jørgen Tofte, leder for boligetaten i Bergen kommune

Mossestad forteller om hvordan enkelte finansierer boligen ved å leie ut et rom.

– Hvis du har en leietaker som bor på mindre enn halvparten av boligarealet er leieinntektene skattefrie, sier hun.

Mossestad legger inn en egenkapital på 50 000 kroner, et langt mer realistisk beløp for gjennomsnittstudenten, pluss en skattefri leieinntekt på 2000 kroner i skjemaet sitt. Vi får grønt lys.

Grøftidyll

Prisen per kvadratmeter i Bergen er for tiden 30 100 kroner.

– Leiligheter utenfor byen er billigere. Det blir jo større kostnader til transport, sier Thor Kristian Johannesen, daglig leder i DnB NOR Eiendom Bergen.

I en gjengrodd hage på Askøy ligger det et lite hus i grøften. Taket må skiftes, kloakkrørene må repareres og ved hjelp av 22 små skritt kan du gå kvadratmeterne på tvers.

– Dette er ikke et hus du flytter rett inn i. Du må være nevenyttig, sier selger Ole Henrik Kongsvik.

Han har bodd i huset siden 2004, men skal nå selge. Det lille huset som en gang var en blomsterbutikk passer godt til enslige, ifølge Kongsvik.

– Det er et hus hvor man bor i noen år før man drar videre. Du stifter ikke familie her, sier han.

Huset gir en slags turisthytte-følelse: treveggene, de små rommene, den gamle komfyren som ikke virker lenger. Du kan til og med sitte i solveggen, en sliten og flassete mur. Riktignok med hovedveien tre meter foran deg.

Her stopper boligjakten: I en 22 kvadratmeter liten enebolig på Askøy. For å kjøpe huset må du ha 50 000 kroner i egenkapital. I tillegg må du overbevise noen om å leie ti kvadrat for 2000 kroner. Det er dette gjennomsnittstudenten har råd til. Du som ikke har foreldre som kan stå som kausjonister. Eller du som har minimalt med egenkapital. Bil kan du bare glemme.

– Problemet er egenkapitalen

Peter Batta, leder i Huseiernes Landsforbund, tror små, lokale banker er mer fleksible til å gi lån.

Hvorfor er det så vanskelig å få lån?

For å unngå en ny boligboble stilles det krav til minst ti prosent egenkapital når man skal kjøpe bolig. Skal en inn på boligmarkedet i de store byene koster leilighetene opp mot to millioner kroner. Det betyr at en må ha 200 000 i egenkapital. Finanstilsynet foreslår nå å øke dette kravet til femten prosent.

Hva kan det føre til?

Jeg hadde ventet at Finanstilsynet kom til å foreslå en økning til 20 prosents krav om egenkapital. De må dempe etterspørselen etter lån slik at vi ikke får en situasjon i markedet som tidlig på nittitallet, og det er forståelig fordi bankene trenger sikkerhet. Imidlertid burde bankene finne noe av sikkerheten sin i at boligene stadig stiger i verdi.

Du har tidligere snakket om et A- og B-lag i boligmarkedet. Gjelder også dette de unge?

Ja. En har dem som kommer inn på boligmarkedet og dem som ikke gjør det. Studenter betaler like mye i husleie som man vanligvis betaler i avdrag på huslån. Problemet for B-studentene er at de ikke klarer å skaffe seg egenkapital.

Hva kan gjøres?

For det første må det bygges flere statlig subsidierte hybler og utleieboliger. Studenter burde også lempe litt på kravene til boligen sin. For det andre må det bli lettere å få statlig startlån. Det finnes bostøtteordninger i mange kommuner allerede. Det er ikke mange unge som setter seg inn i disse mulighetene når de er på boligjakt. Samskipnadene burde i større grad informere om disse tilbudene. I noen tilfeller kan en unngå kravet om egenkapital helt.

Hva kan man gjøre som student på boligjakt?

Ofte er det bare småting som hindrer en i å få lån. Små, lokale banker er mye mer smidige på dette punktet. Større banker kjører slavisk etter sine beregningsmodeller, så jeg vil anbefale å sjekke prislisten fra kommunen du kommer fra. Mange vil få lån i lokale banker som man ikke ville fått i byen.