Her har de det som fisken i vannet

I en kantine, i et bygg preget av muggsopp og dårlig luft, sitter Stine Nermo og Siri Kvaleid. Begge studerer musikk på Griegakademiet. På spørsmål om hvordan de trives, kommer svaret kjapt.

– Veldig godt, sier de i kor.

I en fersk rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), om studenters levekår, svarer 95 prosent av landets studenter at de trives «svært godt» eller «godt» på lærestedet sitt. Andre ting, som luftkvalitet, er det verre med: den er det kun 44 prosent som er fornøyd med.

– Det er nok ikke det materielle som teller, sier Kvaleid.

Hun får støtte fra Nermo. Griegakademiet er kanskje byens mest trengende studiested når det gjelder oppussing, som Studvest har skrevet om ved flere anledninger. Kvaleid og Nermo er langt fra fornøyde med skolens tilstand, men mener man blir vant til det. For dem er det sosiale viktigst.

Tilhørighet og struktur

Øystein Sandven er sjefspsykolog ved Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH). Han mener gode sosiale nettverk er en av de viktigste trivselsfaktorene.

– Det er viktig å føle tilhørighet. Å ha struktur er også viktig, både på studier og i hverdagen generelt, sier han.

I undersøkelsen ble studentene også spurt om i hvilken grad de hadde blitt kjent med andre. Her svarte tre av fire at de hadde blitt godt kjent. SSB har ikke sett på sammenhengen mellom disse tallene.

Stabile tall

Lotte Rustad Thorsen, rådgiver i SSB, forteller at studentenes trivsel er stabil. Tallet er nesten uendret siden 1998, men ikke nødvendigvis helt presist.

– Er man misfornøyd på studiet, kan det godt tenkes at man slutter å studere, og da vil man heller ikke bli fanget opp i denne undersøkelsen, sier hun.

Psykolog Sandven mener tydelig informasjon om ulike velferdstilbud er viktig for å fange opp de få prosentene som ikke trives.