Det klirrer i bestikk og fleipete kommentarer flyr frem og tilbake mellom de internasjonale studentene i lunsjen på NLA Høgskolen (NLA). Førstkommende torsdag skal de for første gang velge noen til å representere dem i studentenes høyeste organ ved høgskolen.

– Tre kandidater har meldt seg, og to til snakker om å bli med, sier Camilla Hermansen, leder for Studentparlamentet ved NLA.

Hermansen har vært en sterk pådriver for å få dette til, og mener det er viktig å også internasjonalisere studiene hjemme i Norge.

– Mange tror det er nok å ha et engelsk pensum. De som tar hele graden sin i Norge må føle seg som en del av et større internasjonalt nettverk, mener Hermansen.

Stiller til valg

En som stiller til valg er kenyanske Kalisha Wills.

– Her kan man faktisk kjempe for studentenes akademiske rettigheter. Hjemme dreide det seg mer om studentenes sosiale kår og velferdsgoder, sier han.

Hovedsaken hans er at man skal få lov til å starte forskningsarbeidet allerede på sommeren.

– Jeg vet ikke så mye om norsk skolesystem, men har veldig lyst til å tale de internasjonales sak, sier Wills.

Bryter isen

Studentrådet på NLA har lenge fokusert på å integrere de internasjonale studentene, og har blant annet holdt arrangementer der de bygde pepperkakehus, dro på Brann-kamp, og feiret 17. mai hjemme hos norske studenter.

Nora Simone Happny fra USA har kommet godt i kontakt med de norske studentene og mener fadderuken bidro sterkt til dette.

– Vi hadde mange aktiviteter, og faddergruppa gjorde en kjempejobb med å få folk til å integreres, blant annet gjennom å ha internasjonale og norske studenter i de samme gruppene, sier hun.

NLAs neste prosjekt er en kokkekamp i internasjonal matlaging, noe Nora og de andre ser frem til.

– Det er lett å bli kjent med folk i kantina, men det er veldig greit å ha noe man kan bryte isen med, sier hun.

Etterlyser norsk nettverk

Mens internasjonale studenter på NLA baker pepperkakehus og går i 17. mai tog, sitter UiB-studenter uten noe aktivitetstilbud.

– Folk var litt skuffa. Det kan ikke være så vanskelig å legge til en ekstra person på hver gruppe, sier Rachel Ella Bueide fra USA, som tar en mastergrad i Gender and Development ved Universitetet i Bergen (UiB). På dette programmet fikk ingen delta i årets fadderuke.

Kun én student ved programmet er norsk.

– Da de andre ble fordelt i grupper, stod til slutt kun jeg og klassen min igjen uten fadder. Vi fikk ikke en grunn en gang, sier Bueide.

Isolert på Fantoft

Dette har ført til at Bueide og klassekameratene hennes har hatt en vanskelig start på studieåret.

– Noen føler seg litt ensomme. Ei i klassen min fortalte om hvordan hun stort sett satt på rommet sitt på Fantoft. En annen sa at han var trist og ikke visste hva han skulle gjøre.

For Bueide begynner ting imidlertid å gå seg til.

– Jeg ble etter hvert kjent med den norske jenta i klassen og har meldt meg på en dansegruppe, så jeg klarer meg, sier hun.

– Ikke nevnt til oss

Fadderstyret ved fakultetet opplyser om at ingen av mastergradprogrammene der pleier å ha noe fadderopplegg.

– Det er få forløpere på programmet som kan være faddere, så vi sliter med rekrutteringen. Dessuten har de et eget program i den internasjonale uken som de kan delta på, sier Marit Tjomsland, leder for det internasjonale masterprogrammet i Gender and Development ved Det psykologiske fakultet.

Programmet i den internasjonale uken er imidlertid av akademisk art, og har svært få norske deltakere.

– At de internasjonale ønsker et sosialt opplegg sammen med de norske er ikke noe de har nevnt til oss. Det er selvfølgelig noe vi kan prøve å legge opp til, sier Tjomsland.

Når ikke frem

– Mange jeg har snakket med sier at de gjerne vil være med de norske studentene, men de når ikke frem, sier Erin Nordal, nestleder i Studentparlamentets arbeidsutvalg ved UiB.

Nordal er selv amerikaner og har kjent på hvor vanskelig det er å være internasjonal student ved universitetet.

– Sosiale aktiviteter som fadderuka er veldig viktig. Universitetet burde spille en større rolle. Det er mye kaos, sier hun.

Skal se på trivsel

Astri Andresen, viserektor for internasjonale relasjoner ved UiB, forteller at det er fagmiljøene og instituttene som har ansvaret for integrering, men at universitetet planlegger å gjennomføre en undersøkelse denne høsten for å få et overordnet bilde av situasjonen.

– Det er lett å glemme at noen studenter trenger litt ekstra tilrettelegging i oppstarten av studiene, sier hun.