Humanister med identitetskrise

I Studvest for to uker siden tok fakultetetsdekanen ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Bergen selvkritikk for å ha et svakt fokus på samfunnet utenfor universitetet. Studentene ved samme fakultet innrømte samtidig at de venter for lenge med å orientere seg om mulighetene sine.

Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, mener det er påfallende at humanister ikke er tydeligere premissleverandører i samfunnsdebatten.

– Mange humanister står midt i de store spørsmålene som virkelig preger tiden, identitetsspørsmål og store historiske omveltninger. Hvor er historikerne med sine analyser om hva som skjer i Midtøsten? Hvorfor er det samfunnsviterne som får sette agendaen i den politiske debatten, spør hun.

Studentene har hovedansvaret

Det er flere som peker på at humanistene må tørre å gå nye veier. Knut Kjeldstadli, historieprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), forteller at mange humanister drømmer om å gå rett i jobb på det feltet de studerer.

– Problemet er at disse ikke alltid finnes, sier han.

Kjeldstadli mener at HF-ere må bli bedre vil å vise seg frem overfor arbeidslivet.

– Studentene må bli mer bevisst på hvilke egenskaper de har tilegnet seg gjennom studiene. Det gjelder ikke bare det fagspesifikke, men også den allmenne kompetansen, blant annet evnen til å jobbe mot langsiktige mål og til å forstå forskning, sier han.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten mener at det finnes en viss «overproduksjon» av humanister, og presiserer at ansvaret for å velge relevant utdannelse til syvende og sist ligger hos studentene.

– Selv om fakultetet bør satse på fagtilbud og utdannelser samfunnet har bruk for, må studenter orientere seg grundig i arbeidsmarkedet både før og under studiene, sier han.

– Det nytter ikke å sutre om at næringslivet og andre ikke ansetter nok humanister. Arbeidsgivere finner nesten alltid frem til de beste og mest kompetente kandidatene. Mange humanister er imidlertid dårlige til å markedsføre sin kompetanse, og også til å skrive søknader. Da faller de lett gjennom når konkurransen er knallhard om attraktive stillinger, sier Åmås.

Sammensatt problem

Sandvik mener det kan være flere forklaringer på at HF-studenter føler seg mistilpasset.

– Et spørsmål er hvilke forventninger nyutdannede har til jobben, sier hun.

Samtidig peker hun på at det har vært liten tradisjon for store deler av næringslivet å se nytten av den kompetansen man kan ta med seg fra studier ved HF.

Kjeldstadli peker på sin side på at HF-studenter kanskje møtes med fordommer utenfor universitetet, noe som fører til at de ikke klarer å hevde seg på arbeidsmarkedet.

Ser lyst på fremtiden

Sandvik ser imidlertid tilløp til åpnere yrkesvei for humanister. Hun mener det er positivt at studenter gjennom kvalitetsreformen har mulighet til å sette sammen mer tverrfaglige mastergrader.

– Jeg var før helgen på et seminar med blant andre Adecco, Norges største bemanningsbyrå, der det også ble uttalt at de leter etter annen type kompetanse når de ser etter potensielle kandidater. Bakgrunn fra HF ble spesielt nevnt, sier hun.

Åmås ser heller ikke bare mørkt på fremtidsutsiktene, men understreker at studentene må bli flinkere til å planlegge overgangen til arbeidslivet.

– Humanister begynner å tenke på jobb for sent, og de humanistiske fakultetene har spesielt dårlig kontakt med arbeidslivet, sier han.

– Å skaffe seg jobberfaring før man er ferdig med studiet er derfor helt nødvendig for å få en mest mulig attraktiv jobb etter endt utdannelse. Da får man også prøvd ut hva man kan ha lyst til, sier han.