Klisterhjerne til eksamen

Pål Johan Karlsen, forsker i psykologi og forfatter av boka «Hva er hukommelse», holdt sist fredag foredraget «Hvordan huske bedre til eksamen». Var du ikke på foredraget? Fortvil ikke, det var Studvests utsendte.

Karlsen beskriver hjernen som en minibank med tre stadier: innskudd av minner, oppbevaring og uttak. På eksamen er det lett å skylde på jernteppe og dagsform, men ofte er det forberedelsene som svikter.

Når det gjelder innskudd av minner i hukommelsens minibank, gjelder det å henge stoffet på mentale «knagger». Bruk tid på stoffet, men like viktig er det at du bruker tiden riktig.

– Begynn med å bla i pensum uten å lese. Da får du med deg ting: du tenker over illustrasjoner, får assosiasjoner. De første tankene er ofte gunstige når du senere skal huske pensum, sier Karlsen.

Det gjelder å lese oppmerksomt, visualisere, bearbeide stoffet og notere strategisk underveis, skal vi tro forskeren.

Oppmerksomheten er selektiv og hukommelsen filtrerer ut mye informasjon hele tiden. Dårlig oppbevaring av minnene motarbeides ved å bruke stoffet aktivt, gjentatte ganger – ellers blir glemselskurven bratt.

– Klart det er viktig å forstå stoffet, men det å terpe er undervurdert! Gjør avtaler med deg selv: Repetér dagen etter, så etter en uke, og så etter en måned, sier Karlsen.

Han anbefaler studentene å spre lesingen utover og utnytte tiden bedre.

– Står du i kø på Rimi eller venter på en buss, kan du repetere for deg selv.

Slik glemselskurven fungerer, kan det du leser natta før fremdeles sitte friskt i minnet, i hvert fall neste dag.

– Har du ikke lest mye, vil jeg faktisk anbefale skippertak kvelden før, sier Karlsen.