Kvinnelige toppledere støtter kvotering

Jenter er overrepresenterte innen høyere utdanning, men dette reflekteres ikke i hvem som sitter i sjefsstolene i Norge.

Direktør i Konkurransetilsynet og tidligere student ved Norges Handelshøyskole (NHH), Christine B. Meyer, mener ikke ambisjonsnivået er for lavt.

– Jeg tror ikke kvinner gruer seg for lederskap, og som professor på NHH ser jeg mange ambisiøse kvinnelige studenter, sier Meyer.

En av disse er Sara Liseth som skriver masteroppgave i finans på NHH.

– Jeg opplever at finansmarkedet er svært interessert i å rekruttere jenter. Bedrifter oppfordrer i sine presentasjoner på NHH jenter til å søke, og understreker at de gjerne skulle hatt flere kvinner på kontoret.

Liseth ser ingen begrensninger med tanke på hvor langt hun vil nå.

– Jeg vil bli så god som jeg kan bli, men for å bli toppleder må man ha en indre «drive».

Ikke et favorittema

Trude Drevland, ordfører i Bergen, er ikke begeistret over temaet «kvinnelige toppledere».

– Jeg har nådd mine mål uten å tenke på at jeg er kvinne og liker dårlig å fokusere på det, sier hun, men erkjenner likevel at kvinner er underrepresenterte i topplederstillinger.

– Kvinner må ha en bevisst holdning til hva de vil. Jeg tror ikke kvinner generelt mangler guts, men det kan være vanskelig å matche menn som tramper frem med størrelse 47 i sko.

Kvotering fortsatt nødvendig

Hva gjelder kvotering av kvinner til styrer er Meyer og Drevland enige om at dette har fremskyndet en utvikling som ellers ville tatt lang tid. De understreker at debatten om hvorfor kvotering er viktig må holdes varm.

– Kvotering er dessverre fortsatt nødvendig. Jeg svelget tungt da det ble innført, og beklager at det er slik vi må finne de dyktige kvinnene for å få dem inn i viktige posisjoner, sier Drevland.

Liseth er kritisk til kvotering.

– Jeg vil ha en stilling fordi jeg er den dyktigste uavhengig av kjønn – ikke den dyktigste kvinnen.

Meyer tror at kvinner er langt mer selvkritiske enn menn, og har selv opplevd å måtte fortelle kvinnelige ansatte at de er dyktige nok til å avansere karrieremessig.

– Vi kan være litt mer tigergutt og ta mer plass.

Liseth er enig i at jenter er mer nøkterne enn gutter.

– En mannlig professor sa til meg at menn er 60 prosent sikre for å innta standpunkt, mens jenter kan være 99 prosent sikre og likevel være usikre rundt den siste prosenten. Jeg er min største kritiker, sier hun.

Ordføreren er opptatt av å løfte frem jenter som har en lederdrøm.

– Hvis noen vil bli statsminister sier jeg «Yes! Gjør det». Unge kvinner med lederpotensial trenger positiv tilbakemelding, men samtidig må vi respektere dem som ikke har slike ambisjoner. I et samfunn har vi bruk for alle.

Lederfag integrert i studier

På spørsmål om lederfag burde blitt en del av enkelte masterstudier, understreker både Meyer og Drevland at lederskap først og fremst handler om erfaring. Begge sier det er viktig at studenter engasjerer seg utenfor studiene for å lære lagbygging og utvikle sosiale ferdigheter.

Liseth er også skeptisk til rene lederfag.

– Jeg tror lederegenskaper sitter i ryggmargen. Erfaring og samarbeid med ledere med lang fartstid er nok mer hensiktsmessig.

Alle er enige om at jenter må tørre mer, og at hindringene er få for jenter som vil opp og frem.

Drevland er klar på hva som må til for å overbevise.

– Se folk i øynene, vær selvsikker og si «det er meg dere trenger!». Det nytter ikke å komme med lua i hånden.