Lav rente rammer forskning

– Jeg håper virkelig det kompenseres for dette, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen. Han er bekymret for at renteendringer og avkastningsreduksjon skal gå på bekostning av intensjonene med Forskningsfondet.

Forskningsfondets avkastning avgjøres av renten på statsobligasjoner, og de forskjellige innskuddene får ny rentesats hvert tiende år. Uten kompensasjon fører dette til at midlene fra fondet vil reduseres med omlag 700 millioner fra 2012 til 2014, ifølge Norges Forskningsråd.

Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd, sendte allerede i november i fjor et brev til Kunnskapsdepartementet hvor han deler Grønmos bekymring. I brevet foreslår han at fondsinnskuddet i år økes fra tre til 4,5 milliarder for å kompensere for nedgangen.

– Den opprinnelige intensjonen med fondet er å bruke det til langsiktige investeringer i grunnleggende forskning på tvers av sektorer. Den drastiske nedgangen i avkastning gjør dette vanskelig, sier Hallén.

Rammer studentene

Direktøren mener økt avkastning ville blitt prioritert til utbedring av infrastruktur, og presiserer at kutt i finansieringen også får konsekvenser for studentene.

– Vi har sett at rekrutteringen til fag hvor de får benytte seg av moderne forskningsinfrastruktur er bedre enn ellers, sier han.

Sigmund Grønmo mener også at studentene kan komme til å rammes.

– Utdanningskvaliteten henger nært sammen med forskningskvaliteten, så universitetet som helhet vil bli rammet dersom vi får dårligere vilkår for grunnleggende forskning, sier han.

God modell

Professor ved Norges Handelshøyskole, Thore Johnsen, mener det ikke er noe galt med fondsmodellen som sådan, og mener koblingen mot langsiktige statsobligasjoner er godt egnet til nettopp å sikre langsiktighet og stabilitet.

– I en normalsituasjon er dette landets høyeste rente med statssikkerhet. Men i og med at rentene på hvert års innskudd fastsettes for ti år av gangen, kan man få plutselige fall i avkastningen, slik som nå.