Mest aktive brukere »

Nyhet.

Mange klager på lesesalene

INNESTENGT. Masterstudentene i historie har noen av de verste lesesalene på UiB, med dårlige luftemuligheter og støy. – Jeg har flyttet fra en lesesal der bare ett vindu kunne åpnes, men er fortsatt plaget av støy, forteller Christian Grindheim. Foto: JARLE D. HAUKELAND

Kulde og dårlig luftkvalitet preger eksamenslesningen for mange, og studentutvalgene hører stadig fra misfornøyde studenter.

Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA og VEGARD BERGHEIM
Sist oppdatert: 16.11.11 kl. 03.30

– Dette er nok det verste rommet når det kommer til klima, sier Christian Grindheim, masterstudent i historie.

Grindheim ser seg rundt i den velkjente lesesalen, beregnet på historiestudenter på masternivå ved Sydneshaugen skole. På veggene rundt ham flasser malingen og blotter den grå betongveggen bak. Luften henger tungt i rommet, og det er støy fra maskiner i bygget.

– Det er bare ett vindu som kan åpnes, forklarer medstudent Ingunn Irgens, og setter det på vidt gap for å slippe inn frisk luft.

Rommet er kun et av mange på Universitetet i Bergen (UiB) med dårlig inneklima.

– Vi må ta mange pauser, ellers får vi vondt i hodet, sier Irgens.

Jevnlige klager

Dårlig arbeidsmiljø er et gjennomgående problem både på UiB og Høgskolen i Bergen (HiB). Alle studentutvalg og studentråd Studvest har vært i kontakt med, kan fortelle om stadige klager på arbeidsmiljøet.

– Det er kaldt på lesesalene og luftkvaliteten er dårlig, sier Tor Sivertsen Prestegard, leder for Humanistisk Studentutvalg (HSU).

Han forteller at flere studenter er misfornøyd med miljøet på lesesalene.

Studentrådene på HiB mottar også jevnlige klager på dårlig luft og temperaturforhold. Leder for studentrådet på Nygård, Edgar Karlsen, forteller at vinteren er ekstra problematisk.

– Trekk fra vinduer gir et ubehagelig inneklima, sier han.

For å bøte på problemet ble det i fjor høst tettet med silikon rundt mange vinduer. Dette har ført til at det ikke lenger er mulig å lufte ut når temperaturen stiger utendørs, ifølge Karlsen.

– Studentene ønsker bedre standard, men finner seg i de faktiske forholdene på Nygård, sier han.

Problemstillingene blir tatt på alvor av ledelsen, men Karlsen har forståelse for at det er lite som kan gjøres med den aldrende bygningsmassen.

Vil ha oppfølging

I fjor vedtok styret ved UiB «Handlingsplan for styrking av læringsmiljø 2011-2013». Handlingsplanen inneholder en rekke forslag til tiltak for å forbedre studenters arbeidsforhold.

Mathias Bratz-Queseth er læringsmiljøansvarlig i Studenparlamentet. En av hans oppgaver er å sørge for at handlingsplanen blir fulgt opp.

– Jeg skulle gjerne sett at studenters læringsmiljø ble prioritert høyere, sier han.

Bratz-Queseth understreker at dialogen er god, og at ledelsen er flinke til å inkludere studentene. Han understreker likevel at enkelte ting bør gjøres annerledes.

– Man bør ta større grep og ikke bare «flikke», sier han.

Enten, eller

På Sydneshaugen skole må Ingunn Irgens og hennes medstudenter velge mellom to onder.

– Vi kan enten åpne vinduet og få støy og røykelukt utenfra, eller holde det lukket og få vondt i hodet, sier Irgens.

 

– Milliarder i vedlikehold

– Vi har ganske krevende hus å ta vare på, og det er mye vi skulle ha gjort, sier Even Berge, avdelingsdirektør i Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen.

Han erkjenner problemet med slitte bygg og dårlig inneklima, og sier de vet en god del hvilke feil og mangler som finnes. Eiendomsavdelingen er i gang med å kartlegge bygningene for å skaffe en full oversikt over hva som må gjøres.

I følge Berge har det gjennom historien vært bevilget lite penger til vedlikehold, noe som har ført til et etterslep.

– Det samlede vedlikeholdsetterslepet ligger på et milliardbeløp, forteller han og legger til at det vil gå noen år før universitetet klarer å rehabilitere alle bygg.

Håvard Skibenes, gruppeleder for økonomi, personal og drift ved Nygård, sier det ikke vil være økonomisk forsvarlig å forbedre ventilasjonen og bytte vinduer på en bygning som må totalrenoveres.

– Det er beklagelig at kvaliteten på arbeidsmiljøet ikke er slik vi skulle ønsket fram til vi flytter inn på Kronstad, sier han.

Det nye høyskolebygget på Kronstad skal stå ferdig i 2014.

Studenter ved UiB har ingen nybygg å se frem til, men eiendomsavdelingen ved UiB har i senere tid fått firedoblet sine bevilgninger til vedlikehold.

– Jeg skulle ønske det ville gå raskere, men jeg er fornøyd med det vi har fått til så langt.

Det er blant annet satt av penger til rehabiliteringen av Armaur Hansens hus, der halvparten av arealet er øremerket studentarbeidsplasser.

På et møte med Læringsmiljøutvalget i går, presisterte Studentutvalget ved Det humanistiske fakultet utfordringene med inneklimaet på Sydneshaugen skole.

– Dette vil Eiendomsavdelingen prioritere de nærmeste år, sier han.

Studentutvalgene mottar klager på:
  • Luftkvalitet
  • Temperatur
  • Rengjøring
  • Støy
  • Plassmangel
BILDER

FLASSER AV. Det skal mer til enn en søppelbøtte for å skjule de nakne betongflekkene som blir igjen etter at malingen har flasset av veggen. Foto: JARLE D. HAUKELAND

UTLUFTING. Dårlig ventilasjon kan kompenseres med åpne vinduer. Rom 122 på Sydneshaugen skole har fire vinduer, men kun ett kan åpnes. Foto: JARLE D. HAUKELAND

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.