Mistillit gir flere klager

En sammenligning av tall fra 2007, 2009 og 2010 viser at stadig flere studenter benytter seg av muligheten til å klage på eksamenssensur.

Masterstudent Marthe Emilie Mandal Igesund fikk i fjor samme karakter som en medstudent i faget filmteori. De valgte begge å klage, hvorpå en gikk opp to karakterer mens den andre beholdt samme karakter.

– Det kan virke som sensuren ikke alltid er gjort grundig nok i første omgang. Jeg tror ikke terskelen for å klage er for lav, tvert i mot. Det er bra at studenter benytter seg av klageretten, når det så ofte viser seg å være berettiget.

Skjør tillit

Marthes historie er ikke unik. Flere studenter Studvest har vært i kontakt med henviser til lignende tilfeller, hvor en klage har resultert i stort avvik fra opprinnelig karakter. I tillegg påpeker flere at tekniske feil i karaktersettingen er en relevant bekymring. Tidligere i høst skrev Studvest om hvordan flere hundre UiB-karakterer anslås å være feil hvert år.

I en rundspørring på Høyden skiller førsteårsstudenter seg ut som den gruppen med mest tillit til sensurordningen. Studenter som har kommet lengre i studieløpet er mer tvilende, men majoriteten oppgir at de helst tyr til karakterbegrunnelse før de eventuelt bestemmer seg for å sende inn en formell klage.

Ønsker karakterbegrunnelse

Igesund forteller at hun nesten alltid ber om begrunnelse for karakterene hun oppnår – både for å kontrollere at begrunnelse og karakter stemmer overens, men også for læringens skyld.

Flere studenter som deltok i vår rundspørring trekker frem obligatorisk karakterbegrunnelse som et mulig tiltak for å styrke tilliten til sensurordningen og minske kostnadene klagesaker medfører for universitetet.

Viserektor for utdanning ved UiB, Kuvvet Atakan, utelukker ikke at karakterbegrunnelse kan bli en del av fremtidens tilbakemeldingsform. Han forteller at universitetsledelsen har som mål å få vurderingsordningen generelt på agendaen i 2012, både internt og nasjonalt.

– Utdanningsutvalget vil i løpet av våren se på vurderingsformene knyttet til læringsutbytte i større omfang enn i dag. Vi ønsker en bred debatt rundt dette, og vil reflektere over hvordan selve vurderingsformen kan gjøres best mulig med tanke på tilbakemeldinger til studentene, sier han.

Tydelig økning

I fjor skrev Studvest om en kostbar klagekultur på jussen. I 2009 stod juridisk fakultet for 888 klager, som på det tidspunktet utgjorde mer enn de øvrige fakultetene til sammen. I 2010 har antall klager på jussfakultetet økt til 1102, mot de andre fakultetenes 928 klager. Dermed har samtlige fakulteter mottatt flere klager i løpet av det foregående året, enn tidligere år.

Atakan understreker at kostnadsperspektivet er underordnet i arbeidet med å forbedre vurderings- og tilbakemeldingssystemet, og tror ikke sensurordningen har et tillitsproblem.

– Det er ikke alltid mulig å få inn en ekstern sensor til eksamener med et stort antall besvarelser, men vi gjør likevel en nøye vurdering av fagmiljø og kompetanse når vi bestemmer hvem som kan være sensor, og har strenge krav til disse.

Sjef for studieadministrativ avdeling, Marianne Huse, kan informere om at et nytt datasystem for kartlegging av karakterklager skal være klart i løpet av 2012. På nåværende tidspunkt finnes det i følge Huse ikke et system for sammenstilling av klagedata fra de ulike fakultetene.