Raser mot kjønnskvotering

Like før påske stemte studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) over hvem som skal representere dem i Universitetstyret til høsten. To av plassene i styret er satt av til studenter.

Bjørn-Anders Hind gikk seirende ut av valget med 483 stemmer, etterfulgt av Peter Hatlebakk med 403 stemmer.

Hatlebakk får imidlertid ikke representere studentene i styret. Den andre plassen i styret tilfalt nummer tre i valget, Hanne Kvilhaugsvik, som følge av krav om kjønnsbalanse.

– Ikke demokratisk

Kvilhaugsvik reagerer kraftig på å bli kvotert inn på bekostning av en representant med flere stemmer.

– Poenget med et slikt valg er at velgerne skal bestemme hvem som skal sitte i styret. Det er ikke demokratisk å skyve studentenes valgresultat til side, sier hun.

Hun er ikke begeistret for å få representasjon som følge av at hun er kvinne.

– Det er ganske håpløst. Det er noe med det å få lov til å bli vurdert i forhold til valgresultatet, sier hun.

Som følge av at hun har høyest oppslutning blant de kvinnelige kandidatene, velger hun å ikke trekke seg.

– Hvis jeg hadde gitt fra meg plassen ville valget ha enda mindre demokratisk legitimitet. Jeg foretrekker å jobbe mot kjønnskvotering fra innsiden, sier hun.

For kvotering

Peter Hatlebakk, som selv kjemper for kvotering, understreker ironien i å bli kvotert ut til fordel for en kvoteringsmotstander.

– Det er litt bittert å tape, men jeg har ingen problemer med selve kjønnskvoteringen.

Han peker på at manglende likestilling også kan være et demokratisk underskudd.

– Det er veldig viktig å sikre et mangfold i styreorganene. Da bør en sørge for at begge kjønn er representert, sier han.

Ulike hensyn

Terje Knutsen, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk, mener på en side at utfallet av kvoteringen er beklagelig.

– Det er demokratisk betenkelig. Velgernes ønsker er ikke blitt fulgt, sier han.

Knutsen presiserer imidlertid at en må ta flere hensyn i betrakning dersom en skal vurdere om kvoteringspraksisen er demokratisk.

– Det er blitt bestemt at det er en styrke for demokratiet med en jevn kjønnsrepresentasjon. I de fleste demokratier legger man tilleggkriterier i forbindelse med valg. Dette gjøres ut fra oppfatningen om at det tilfører demokratiet en ekstra dimensjon, sier han.

Han understreker at det ikke er noen enkel løsning på problemet.

– Den logiske konsekvensen av dette er jo at man utvider antall representanter, eller at man holder to separate valg. Ett for kvinner og ett for menn, sier han.