Søker seg fra bygd til by

Bergen by rommer hele 263 218 innbyggere, og av disse er godt over 30 000 studenter. Med både Universitetet og deler av Høgskolen sentralt, er det ikke rart Bergen ofte omtales som nettopp en studentby. Til sammenligning er det 2000 studenter på Sogndals lille høgskole, i en kommune med 7 302 innbyggere.

– Som teaterviter er det mye bedre å bo i en by, sier Ragnhild Gjefsen, masterstudent ved Universitetet i Bergen.

For fem år siden studerte Gjefsen radiojournalistikk i Volda. Som ny student engasjerte Gjefsen seg i både studentradioen og som frivillig medarbeider på studenthuset i Volda.

– Det jeg deltok i var veldig bra, men jeg savnet valgmuligheter og et bredere kulturliv, sier hun.

Gjefsen fortsatte arbeidet med studentradio også da hun begynte på universitetet, men beveget seg etter hvert over til studentteateret. Hun påpeker at dette ikke ville vært mulig i Volda.

– Det positive med Bergen er det kulturelle utvalget og mulighetene. Jeg kan velge de organisasjonene som passer meg best og fremmer det jeg er interessert i.

Tendenserer mot byen

Kåre Heggen, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda og Høgskolen i Oslo, har forsket på ungdom og utdanningsvalg.

– Vi ser at det er en tendens at ungdom fra bygda ofte velger de nærmest tilgjengelige høgskolene. Men hovedtendensen det siste tiåret er at man velger byer som Oslo, Bergen og Trondheim, sier Heggen.

Det er vanskelig å forklare bytendensen, men Heggen har inntrykk av at søken etter store ungdomsmiljø og større kulturtilbud trekker studenter mot byene.

– Samtidig ser vi at en god del velger små steder på grunn av friluftstilbudet. Noen mindre høgskoler har rykter om gode studentmiljø som lokker, sier forskeren.

Tett kontakt

I Sogndal trives Daniel Bygdal Ness på førskolelærerstudiet ved Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF). Han beskriver studiestedet som et inkluderende miljø med gode fasiliteter.

Som tidligere student i hovedstaden mener Ness at det er stor forskjell på miljøet mellom store og små studiesteder.

– Er man ikke med på fadderuken, faller man fort utenfor. Det er heller ikke lett å prate med folk rundt seg i en forelesningssal med firehundre andre studenter. Dette er ikke like vanskelig i Sogndal, sier han.

Både Ness og Gjefsen forteller at de føler seg godt ivaretatt som student ved de små lærestedene.

– Det er mye tettere kontakt med lærerne. Man kan lett gå opp til dem for å prate. I Oslo er dette vanskeligere, der var forholdet mer distansert, forklarer Ness.

Billig på bygda

Forskjellene har også et økonomisk aspekt.

– Jeg tror flere vil ha behov for deltidsjobb i en stor by. Det koster mer å bo, og det er flere som skifter fra et studium til et annet. Det blir mer kostbart og må derfor finansieres av en deltidsjobb, sier administrerende direktør i Huseiernes landsforbund Peter Batta.

Ness forteller at han har arbeidet ved sidene av studiene i både Oslo og Sogndal, men at årsaken er blitt en annen.

– I Sogndal har jeg ikke jobben fordi jeg trenger den, men fordi det er greit med litt ekstra penger.