Mest aktive brukere »

Nyhet.

Søkergebyr til besvær

KAN BETALE. Nicolò Ferrari og Elisa Pianezzola mener søkergebyr kan sørge for færre, men mer interesserte søkere. Foto: JARLE HOVDA MOE

I Trondheim vil man innføre søkergebyr for internasjonale studenter. Viserektor ved UiB er usikker på om de vil følge etter.

Tekst: JONAS FINNANGER
Sist oppdatert: 09.03.11 kl. 00.53

Universitetsavisa melder at arbeidsutvalget ved Studenttinget i Trondheim mener Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) bør innføre søkergebyr. De er bekymret for ressursene som går med på å behandle søknader fra ukvalifiserte studenter.

Eli Zachariadis, leder for seksjon for internasjonalisering av studier ved Universitetet i Bergen, opplyser at de fikk 2000 elektroniske søknader til selvfinansiert master i 2009. 900 søkere ettersendte dokumentasjon. Av de 900 var det bare 100 som fikk tilbud om opptak. Tallene for i år virker ganske stabile og hun mener det kommer til å bli ganske like tall i år.

– Behandlingen av de 900 søknadene er en omstendelig prosess som tar opp ressurser, sier Zachariadis.

Hun presiserer at det kun er søknader til selvfinansierte, to-årige, engelskspråklige mastergrader at søkergebyr er aktuelt.

– Utveksling er basert på gjensidige avtaler, så der kan vi ikke innføre hverken skolepenger eller søkergebyr, sier hun.

Kan ekskludere

Astri Andresen er viserektor for internasjonale relasjoner ved Universitetet i Bergen. Hun er enig i at det vil være en administrativ lettelse om søkergebyr siler ut useriøse søkere, men er redd for at det kan få uønskede konsekvenser.

– Universitetet har som målsetning å bygge kompetanse i land som trenger det, sier hun.

Andresen mener et søkergebyr kan gjøre dette vanskeligere. Hun er redd for at det kan skrelle bort en del studenter som et universitet med fokus på utviklingsrelatert utdanning er interessert i.

– Vi vil ha seriøse søkere. Men folk fra mer velstående land klarer jo å betale denne avgiften uansett hva vi setter den på, legger hun til.

Litt går bra

Elisa Pianezzola og Nicolò Ferrari kommer fra Italia og studerer i Bergen. De synes ikke et lite søkergebyr er urimelig.

– Vi betaler ganske mye for å studere i Italia, så det hadde gått bra å betale litt. Kanskje 100 kroner, foreslår Pianezzola.

Hun tror færre ville søkt om det var en høyere søkeravgift, men sier det kommer veldig an på hvor søknaden var til.

– Om det er et bra universitet ville jeg betalt. Jeg kjenner mange som ville gjort det uansett, sier hun.

Ferrari mener søkeravgift kan slå begge veier

– Hvis det koster 1000 kroner å søke kan det hende færre søker, men de som gjør det kommer til å være mer interessert, mener han.

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.