Sanket stemmer med vaffelkos

I foajeen ved Avdeling for ingeniørfag hos Høgskolen i Bergen (HiB) reises store bannere, og vaffelos siver ut i luften. Det er igjen klart for studentparlamentsvalg.

Klokken 11.45 strømmer studentene gjennom foajeen, og vaffelos blir fort til vaffelkos. Kandidatene griper muligheten til å legge inn et godt ord for sitt kandidatur.

Vennestemmer viktig

Ifølge de studentene Studvest snakker med på lokalet er ikke de konkrete studentpolitiske sakene det viktigste for dem. Det synes viktigere med tiltro og personlig kjennskap til kandidaten.

Nestleder ved Studentparlamentet ved HiB, Marie Hognestad Bue, ser tendensen til vennestemmer, men forsvarer valgordningen med kandidatlister.

– Det hadde vært et problem hvis vi hadde hatt liten oppslutning om valget. Da hadde det vært en liten gjeng som bestemte alt, sier Bue.

Professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Lise Rakner, er ekspert på demokratisering og valgprosesser. Hun mener at studentene får bedre forståelse av hvem som representerer dem med personvalg.

– Ulempen er at man stemmer på de man kjenner, og det åpner for valgkorrupsjon. Men hvis kandidatlister fører til en økt valgdeltakelse, er det et stort pluss, forteller Rakner.

Ujevn representasjon

Fra Avdeling for helse- og sosialfag stiller kun fem kandidater til valg i år. Dette er akkurat nok til å fylle alle verv, men ingen til overs til varavervene. Nestleder Bue forteller at det kan bli aktuelt med suppleringsvalg.

– Store deler av utdanningen går ut på praksisplass. Derfor ligger studentenes tilhørighet hos praksisplass, og i mindre grad hos lærestedene, mener hun.

Pernille Våge, kandidat til Studentparlamentet fra Avdeling for helse- og sosialfag, trekker frem forbedring av fadderuken og innføring i studentpolitikk for nye studenter som viktige saker for henne. Hun tror vennestemmer er en automatisk mekanikk i dagens valgsystem.

– Jeg tror det henger sammen med at man lettere kommer i snakk med de man kjenner, forklarer Våge.

Kronstad og studiekvalitet viktig

Kandidat fra maskiningeniørutdannelsen, Sveinung Kleppa, er også opptatt av dette, men trekker frem at studiekvaliteten må bli bedre.

– Det er mye bra ved undervisningen i dag, men jeg savner innspill fra studentene. Særlig er dette viktig med tanke på praksis, mener Kleppa.

Ved forrige valg ble oppslutningen på hele 29 prosent, noe som er nest best i landet. Nå håper studentene på enda bedre oppslutning i år. Edgar Karlsen, leder for studentrådet på Nygård, har håp om å slå forrige års rekord.

– Målet er å klare et sted mellom 30 og 35 prosent. Så vi får håpe det ikke bare blir med vaflene, smiler Karlsen.

Alle som krysser foajeen denne formiddagen er ikke like interessert i vafler og studentvalg. Leder for Studentparlamentet på HiB, Ole Morten Mjeldstad, spør en student om han skal stemme ved valget, og får et krast svar tilbake om at det skal han overhodet ikke.