– Jeg føler jeg har gode forutsetninger for å stille til valg, og jeg har jo hatt lederfunksjoner i store deler av yrkeskarrieren min, sier rektorkandidaten.

Ole- Gunnar Søgnen har vært ansatt som dekan ved ingeniøravdelingen ved Høgskolen i Bergen (HiB) siden 2003, og har bakgrunn som blant annet professor i Bygningsforvaltning ved Høgskolen i Narvik innenfor sivilingeniørutdanningen.

– Jeg har arbeidet i denne stillingen i åtte år, og føler tiden er inne for et skifte, sier Søgnen, samtidig som han legger til at han trives godt i jobben som dekan.

Fokus på forskning

Søgnen vil legge forholdene til rette for at HiB skal bli en attraktiv arena for forskning.

– Tidligere har skolen hatt kun rektor og prorektor, men nå har styret bestemt at vi også skal ha viserektor, forklarer han.

Søgnen forteller videre at dette er på grunn av ønsket om å bygge høyere kompetanse til forskningsbasert undervisning, og vervet som viserektor innebærer et ansvar for forskning- og utviklingsarbeid.

– Jeg er mest opptatt av at vi bygger opp kompetanse i tråd med profesjonsutdanningene våre. Hvem andre skal forske på dem enn vi?

Rektorkandidaten vil også arbeide for at høgskolen blir bedre på å legge til rette for å involvere studentene i forskningen.

– Dette skjer ved at lærerne har et forskningsprosjekt som studentene får lov å ta del i. Vi har for eksempel bachelorgrader på tyve studiepoeng, som kan være en del av et forskningsprosjekt.

Ambisjoner om universitetstatus

Søgnen ønsker å arbeide videre med utviklingen av doktorgradsområdene ved høgskolen.

– Vi skal jobbe for de målene høgskolen har satt seg i strategisk plan, og ambisjonen er at høgskolen innen en ti-års periode skal oppnå universitetstatus.

HiB har allerede utarbeidet doktorgradsprogram, og Søgnen vil nå arbeide mot å etablere minst to doktorgradsprogrammer til.

Han understreker derimot at forskningen ikke skal gå på bekostning av profesjonsutdanningene, som er høgskolens viktigste fundament, men at det faktisk vil komme grunnutdanningene til gode.

– Vi må skaffe betydelig mer eksterne ressurser til forskningen gjennom søknader om midler til forskningsprosjekt og donasjoner fra private, for å nå ambisjonen om universitetstatus, understreker han.

Når det gjelder bevilgninger fra departementet, håper Søgnen på flere stipendiater og flere studieplasser på masternivå.

– Når høgskolen har bygget opp kompetanse og forskningsaktivitet i flere masterprogrammer, er ikke veien så lang til et doktorgradsprogram, mener han.

Rektorvalg uten valgmuligheter

Nominasjonskomiteen klarte kun å skaffe en kandidat til rektorvalget. – Det verste som kan skje i en valgsituasjon, hevder studentleder.

– Det er krise at det kun er ett kandidatur som stiller, mener Øyvind Fimland, leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Fimland understreker at han er veldig fornøyd med det sterke kandidaturet som stiller, og tror at dette kanskje også kan være årsaken til at ingen andre kandidater har meldt interesse.

– Det er det verste som kan skje i en valgsituasjon, fordi man ikke har et reelt valg med kun ett kandidatur, mener han.

Rektor ved HiB, Eli Bergsvik, ser derimot ikke situasjonen som like alvorlig.

– Det hadde vært greit om det hadde blitt et reelt valg, men folk kan stemme blankt dersom de er uenige i dette.

For ansatt rektor

Fimland mener det er på tide å gå bort fra valgordningen.

– Studentparlamentet har vedtatt at vi er for ansettelse av rektor, og hovedbudskapet mitt er at gjennom ansettelse vil man være sikret at den beste kandidaten får jobben.

Fimland mener at den demokratiske driften bør skje gjennom høgskolestyret.

Dekan og rektorkandidat Ole-Gunnar Søgnen gir selv uttrykk for ønsket om en ansatt rektor.

– Jeg ville selv helst søkt på stillingen som rektor og blitt vurdert på profesjonelt grunnlag av de krav styret hadde satt til stillingen, sier Søgnen.

Han understreker at høgskolen er en stor bedrift som forvalter mye penger, og at det er knyttet stor risiko til å velge leder gjennom valg.

– Jeg mener at leder for en viktig samfunnsinstitusjon som høgskolen også trenger en ytre legitimitet som oppnås ved styreansettelse der både ansatte, studenter og eksterne er representert, sier han.

Bergsvik stiller seg uenig i dette.

– Det har nok noe med demokratitenkingen å gjøre at at institusjonen selv kan velge sin øverste leder, sier hun.

Travel nominasjonskomite

Leder for nominasjonskomiteen, Fred Ivan Kvam, er stolt over trioen som stiller.

– Det er viktig å få fram at nominasjonskomiteen ikke lot arbeidet ligge etter at vi fikk trioen på plass. Selv om vi hadde hatt bedre tid, tror jeg ikke vi hadde fått fram flere eksterne kandidater.

Bergsvik oppfordrer til å bruke stemmeretten og støtte valget.