Slik mestrer du hjemmeeksamen

– Det vanskeligste med hjemmeeksamen er å holde konsentrasjonen hele tiden, og å unngå unødvendige avbrudd som for eksempel å være for mye innom Facebook, sier Kathrine Meitzner, fjerdeårsstudent ved Det juridiske fakultet.

Hun synes hjemmeeksamener pleier å gå greit, men tar sine forholdsregler.

– Jeg drikker mye kaffe, og prøve å ikke å surfe så mye på Internett. Dessuten passer jeg alltid på å sette av nok tid, sier Meitzner.

– Les strategisk

Også Arnt Maasø, forfatter av «Bachelorboka», som er en håndbok med tips og råd til studenter, mener at å bruke tid er et stikkord for en god besvarelse.

– Du må alltid være forberedt. Hvis du ikke har lest fra før, les strategisk, få det med deg. Ikke prøv å lese hele pensum, mener han.

Når du har satt deg inn i pensum, bør du sette deg nøye inn i oppgaveteksten, ifølge Maasø.

– Mange studenter leser oppgaveteksten for dårlig. Det er lurt å notere nøkkelord og bryte opp oppgaven. Dessuten må du finne ut om du skal svare på alle oppgavene, eller for eksempel bare to av tre, mener han.

– Sjekk vurderingskriteriene

Maasø mener også det er viktig å sette seg inn i hva som blir forventet i forhold til eksamenen.

– Les vurderingskriteriene. Hva som blir etterlyst og hva som blir forventet er forskjellig fra skole til skole. Kriteriene finnes ofte på nettet, eller du kan få hjelp til dette i Bachelorboka, sier han.

Hjelp til hjemmeeksamen kan du også få gjennom nettstedet Søk og Skriv, som er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen. Solveig Kavli er universitetsbibliotekar ved Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora, og har vært med å utvikle nettstedet som startet i 2007.

– Her får du blant annet informasjon om hvordan du skal sitere og referere, hva du skal gjøre dersom du har for lite eller for mye informasjon, hvordan du kan søke i databaser og hva som er en god problemstilling, sier hun.

– Fyldig disposisjon og kollokvier

Meitzner forklarer at hun ikke har brukt slike nettsider.

– Jussen har flere metodebøker, men ingen nettsider, sier hun, og har sine egne anbefalinger til studenter.

– Jeg pleier alltid å samarbeide med andre underveis, delta på kollokvier, og jeg lager alltid en fyldig disposisjon. Dessuten finner jeg relativt tidlig ut hva konklusjonen min skal bli, slik at jeg kan ordne argumentene etter den, sier hun.

Maasø er litt uenig.

– Du vet ikke hva konklusjonen er før du har jobbet med stoffet. Jeg tror de færreste eksamensoppgaver er bygget opp slik at du vet konklusjonen med det samme. Du må jobbe med hele strukturen eller sammenhengen, mener han.