Sprikende lærergnist

– I tillegg til å generere flere søkere kan kampanjen ha fanget opp noen som ikke er så dedikerte og egnet for læreryrket, sier Per Arne Michelsen, dekan på Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Kunnskapsdepartementet skriver i en pressemelding 9. september at antall førsteprioritetssøkere til lærerutdanningen har fordoblet seg siden kampanjens start, mens økningen i søkere til høyere utdanning generelt ligger på 28 prosent.

I pressemeldingen omtales kampanjen som vellykket og holdningsendrende. Likevel kan den ha hatt en mulig uønsket effekt, mener Michelsen.

– Vi har merket økt frafall blant studentene som startet i 2010. HiB ønsker å finne ut hvorfor folk slutter og skal fremover kontakte alle som har hoppet av utdanningen, forteller han.

Kostbar kampanje

I forrige uke skrev VG at én av tre søkere til lærerutdanningen er ukvalifiserte etter oppstart av kampanjen som skal ha kostet regjeringen 59 millioner kroner. Ifølge Kunnskapsdepartementet er dette feilaktig informasjon – det riktige tallet til nå skal være 25 millioner kroner.

– Det er mye penger, men kampanjen har tydeligvis hatt en positiv effekt på søkertallet, sier Michelsen.

– Kunne pengene kommet bedre til nytte dersom de ble brukt til å forbedre selve utdanningen?

– Disse pengene er ikke tatt fra våre rammebevilgninger, så det betyr ikke at de 59 millionene ville gått direkte inn i lærerutdanningen dersom de ikke var brukt på kampanjen.

De neste tre årene skal kampanjen videreføres for 14 millioner kroner, og en lignende kampanje skal også lages for førskoleutdanningen. Sistnevnte har fått en prislapp på 25 millioner kroner. Den samlede summen for rekrutteringsarbeid til lærerutdanning generelt ender dermed på 59 millioner kroner.

– Fornuftig satsing

Anders Kvernmo Langset er lærerstudent ved HiB og studentrepresentant i GNIST Hordaland. Han mener kampanjen er vellykket og viktig.

– Dette er en helhetlig lærersatsning som handler om mer enn tall og rekruttering. Samtidig som vi rekrutterer vil vi gi et realistisk bilde av læreryrket. Det er viktig å vise at det stilles store krav til lærere.

Ifølge Langset er det naturlig med et visst frafall i begynnelsen av utdanningsløpet, men han mener ikke at dette skyldes kampanjen. Langset tror flere av de som nå søker seg til lærerstudiet er egnet for yrket, og at tallet på ukvalifiserte søkere er i ferd med å stabilisere seg.

– Det er færre «dumpere» enn før og færre som søker seg hit fordi de ikke vet hva de vil. På HiB var det 37 prosent ikke-kvalifiserte søkere etter kampanjens start i 2009. Dette tallet er i dag 26 prosent.

– 59 millioner kan oppfattes som mye penger. Er denne summen økonomisk forsvarlig?

– GNIST er en fornuftig satsning. På lengre sikt vil en slik kampanje med påfølgende rekruttering være lønnsom, og også kunne heve statusen til yrket. Vi vil vise unge som skal søke høyere utdanning at læreryrket er noe som satses på.