Stadig flere dropper studiene

– Jeg visste ikke hva jeg ville bli, og begynte dermed å jobbe. Planen var at jeg skulle finne ut av hva jeg skulle studere videre, men så utviklet karrieren seg.

Det forteller Leo Ajkic, best kjent som stuntreporter i NRK P3. Han begynte på Universitetet i Bergen for å studere sosialantropologi, men sluttet etter å ha tatt fagene ex.phil og akademisk skriving. Faget interesserte ham ikke, og han visste ikke hva han kunne bruke utdannelsen til etterpå.

– Det å studere er veldig selvstendig, det er ingen som vet om du er der eller ei. Jeg har aldri hatt noe særlig fravær, men det var lett for at det ble litt slappere på universitetet, sier han.

Arbeidslivet lokker

Statistisk sentralbyrå (SSB) la nylig frem en rapport med en sammenligning av nye studenter i 1989 og 1999. Undersøkelsen viser at andelen studenter som ikke fullfører utdannelsen i løpet av ti år har økt fra 35 til 37 prosent.

– Det er en utfordring for mange at man ikke vet hva man møter, og ikke er kjent med systemet, sier Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Hun sier videre at hovedgrunnen til at folk slutter på studiet er at de får seg jobb. Studentene oppgir også minkende interesse for studiet, læringsmiljøet og det å skulle takle det faglige nivået, som grunner til at de avsluttet studiet.

I en annen undersøkelse NIFU har gjort svarte kun 30 prosent av de spurte at universitetet kunne ha påvirket deres valg om å slutte.

– Universitetene har blitt bedre på å gi informasjon med tanke på hva studiene handler om og hva man kan bruke utdannelsen sin til. Likevel er det godt mulig at mange ikke vet hva det innebærer å skulle ta steget inn i høyere utdanning, sier Hovdhaugen.

Fokus på overgang

Tora Aasland, minister for forskning- og høyere utdanning, forteller at regjeringen er opptatt av å få til en god overgang fra videregående skole til det videre studieløp.

– Det er utrolig viktig at kunnskapsminister Kristin Halvorsen og jeg kjenner til hverandres utfordringer, og det er derfor en stor fordel at hele løpet, fra barnehage til høyere utdanning, nå er samlet under ett og samme departement. Det medfører at vi kan iverksette helhetlige tiltak når det er nødvendig, sier hun.

Også rådgiverne ved både Tanks videregående skole og Bergen Handelsgymnasium (BHG) har fokus på å gjøre elevene klar for veien videre, og mener de har gode rutiner på dette.

– Jeg har flere klassebesøk og individuelle samtaler med elevene. I tillegg oppfordrer jeg alle til å komme tidlig og snakke med meg. Men det er ikke alle elever som vil dette, og det er jo ikke tvungen veiledning, sier rådgiver ved Tanks, Kjell Berg.

Leo på sin side har i dag etablert sitt eget firma og jobber mye i samarbeid med NRK. Han utelukker likevel ikke muligheten for å skulle gå tilbake til skolebenken.

– Man vet aldri, kanskje kommer jeg til å ta en utdannelse. I så fall blir det noe som kan hjelpe meg med firmaet mitt.