Forslaget som no er ute på høyring går mellom anna ut på at minst åtte personar med doktorgrad skal vere tilknytt nye doktorgradsprogram. I tillegg skal kvart program ha kapasitet til å produsere minst 20 kandidatar i året.
– Dersom dei føreslåtte krava blir gjeldande, vil det ta lenger tid før vi kan oppnå universitetsstatus, seier rektor ved Høgskulen i Bergen (HiB) Eli Bergsvik.
HiB har i lengre tid hatt ambisjonar om å bli universitet nummer to i Bergen.
– Det verkar som dette er ein måte å demme opp for universitetsambisjonane i sektoren, seier Bergsvik.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD) Kyrre Lekve avviser at dei nye krava er eit direkte svar på universitetsdebatten som har gått det siste halvåret. Han understrekar at det er fokus på kvalitet som ligg til grunn for dei nye forslaga.
– Det vi er mest opptekne av er at universiteta og høgskulane våre skal ha gode og robuste fagmiljø. Så kan det vere at det får indirekte konsekvensar, seier Lekve og får støtte frå Terje Mørland, direktør i Norsk organ for kvalitet i høgare utdanning (NOKUT). NOKUT skal behandle både søknader om doktorgradsutdanningar og universitetsstatus.
– Eg synst krava er fornuftige. Dei er eit uttrykk for at ein vil legge vekt på robuste fagmiljø og studietilbod, seier NOKUT-direktøren.
Leiinga ved høgskulen er einige i at det er viktig å stille krav til kvaliteta, men set spørsmålsteikn ved kravet om ein årleg produksjon på 20 kandidatar for kvart program.
– Det vil kreve at departementet følgjer opp med å tildele fleire stipendatstillingar til høgskulane, seier HiB-rektoren.
KD har likevel ikkje lagt opp til nokon spesifikk auke i stipendiatstillingane i høve det nye forslaget.
– Det er ikkje tenkt nokon direkte samanheng der førebels, seier statssekretær Kyrre Lekve.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.