– Ved å lese av strømmåleren regelmessig får du bedre oversikt over energibruken. Det gjør det lettere å gjennomføre riktige strømsparende tiltak, sier Liv Thoring, seniorrådgiver i Framtiden i våre hender.
1. november er det tid for strømavlesning. Kirsten Øystese er kommunikasjonsrådgiver i BKK, og støtter Thoring i oppfordringen om å lese av strømmen ofte.
– Slik sikrer du at fakturaen blir korrekt. Dette er din trygghet for at det du betaler stemmer overens med ditt faktiske forbruk. Hvis du ikke leser av, vil vi beregne en målerstand basert på tidligere forbruk. Det kan resultere i en for høy eller for lav strømregning, sier hun.
Rundt 80 prosent av strømforbruket vårt går til oppvarming og varmtvann. Innsparingstiltak knyttet til disse områdene er derfor mest effektive. Thoring foreslår blant annet å senke temperaturen.
– Senker du temperaturen én grad, reduserer du forbruket til oppvarming med fem prosent, opplyser hun.
I motsetning til hva mange tror, blir ikke all den rene vann- og vindkraften som produseres i Norge levert til norske forbrukere.
– Vi er en del av det internasjonale elektrisitetsmarkedet, slik at forbrukere som ikke ber spesielt om å få ren strøm til sin bolig, får mesteparten av strømmen sin fra kull, gass og kjernekraft i Europa. I fjor kom bare 24 prosent av strømforbruket til norske forbrukere fra fornybar energi, sier Thoring.
Hun anbefaler bevisste studenter å be strømleverandøren om å få levert ren energi.
– Som forbruker kan du kjøpe strøm med opprinnelsesgaranti for rundt ti kroner ekstra i måneden. Dette er et tiltak for å øke produksjonen av fornybar elektrisitet. Opprinnelsesgarantien er en varedeklarasjon som viser at elektrisiteten du kjøper er produsert med fornybare energikilder.
Dersom pris er avgjørende, oppfordrer Øystese fra BKK til å sammenligne leverandører over tid, for eksempel gjennom Konkurransetilsynet. Hun mener man kan gjøre strømsparing til noe morsomt, og henviser til alternative innsparingsmetoder.
– For en tid tilbake hadde vi i BKK en strømsparetipskonkurranse, der vi fikk inn over 400 kreative tips. Dette var ett av dem: «På ekstra kalde dager, skru ned temperaturen i boligen og reis på besøk til en god venn».
– Som student har man ikke så mye å rutte med, så man må tenke litt over forbruket, medgir Karlsen.
Hun bor i overetasjen til et rekkehus på Haukeland. Leieprisen er 4000 kroner per måned, uten strøm inkludert.
– Vi bor i et gammelt hus med mye vindusflater. Da er det naturlig nok litt kaldt. Foreløpig går det greit, men vi vet jo at det blir verre utover vinteren. Det bekymrer meg litt, sier hun.
Karlsen flyttet inn i juni, og tenkte lite over strømeffektivisering da hun takket ja til boligen. Hun er likevel fornøyd med bosituasjonen, og mener mange studenter kunne vært flinkere til å iverksette strømsparende tiltak før de klager over kalde leiligheter.
– Vi småkrangler litt om hvor mye vi skal gå inn for å spare. Å måtte gå med skjerf inne er litt ukoselig, mens stearinlys både varmer og er hyggelig.
Anne Aakland er en av Karlsens tre samboere. Hun mener det ikke er noe problem i å kle godt på seg, fremfor å skru opp varmeovnene.
– Man trenger ikke å tasse rundt barbeint på vinterstid, sier hun.
Aakland forteller at de i kollektivet er flinke til å skru av bryteren på skjøteledninger, «padder», om natten, og redusere tiden i dusjen når det lar seg gjøre.
– Man trenger ikke å vaske håret hver dag. Hver tredje dag holder. Det er visst sunt for både håret og miljøet, ler hun.
Kilde: Framtiden i våre hender.
Priser og prognoser:
Kilder: BKK, Kraftnytt, Fjordkraft.
Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.