Studenter har skadelige drikkemønstre

71 prosent av Bergens-studentene har et drikkemønster som kan være skadelig over tid. Dette viser Studentenes helse- og trivselundersøkelse som TNS Gallup har gjennomført i samarbeid med studentsamskipnadene blant over 6000 studenter ved de største læringsintitusjonene i Norge.

Arvid Skutle er forskningsjef ved Bergensklinikkene og mener tallene er urovekkende.

– Dette er svært høye tall. Er det rom for å diskutere en slags promillegrense i studentmiljøene? Her er det nok noen høyrisikostudenter som vil trenge ekstra oppmerksomhet og fokus, sier han.

Betydelige kjønnsforskjeller

Nesten 80 prosent av de kvinnelige studentene i Norge har et drikkemønster som innebærer risiko etter internasjonal standard. Av de mannlige studentene er denne gruppen til sammenligning 53 prosent.

Skutle påpeker at selv om guttene inntar større mengde, er kvinnene ofte like beruset, og vel så det.

– Dette er en del av likestillingstemaet. Kvinner tar etter menns livsstil og vi ser det på en rekke områder. Men kroppene er ikke likestilte. Kvinner er sårbare når de skal drikke som menn, sier han

Etterlyser oppfølging

Tordis Sundnes er leder i Arbeidslivets kompetansesenter for rus‐ og avhengighetsproblematikk (AKAN) sitt utvalg ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun er bekymret for hvorvidt studentene får den oppfølgingen de har krav på.

– Det er viktig at studenter som er i risikosonen får den hjelpen de trenger. Blir de alvorlige tilfellene egentlig fanget opp? En kan spørre seg om studentene har sin ruskarriere i fred og ro. Her trengs det systematiske tiltak fra SiB sin side.

Hege Råkil, direktør for Studenthelse og veiledning i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), mener at de gir god informasjon om sine tjenester. Likevel mottar de få alkoholrelaterte henvendelser.

– Det er forholdsvis få studenter som tar kontakt med Studentrådgivningen eller Studentenes psykiske helsetjeneste på grunn av opplevde alkohol– eller rusproblemer, sier hun.

Råkil mener at noe av årsaken til de få henvendelsene er at drikkekulturen er alminneliggjort.

– Drikkemønstrene kan bli oppfattet som normale, selv om alkoholinntaket faktisk i verste fall kan være skadelig, sier hun.

Alkoholfrie sosiale arenaer

Flesteparten av studentene i undersøkelsen, 65 prosent, mener at det drikkes for mye alkohol i studentmiljøet. En stor del av respondentene etterlyser også flere sosiale arenaer som ikke er knyttet til inntak av alkohol.

Erik Nyman-Apelset, velferdsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, sier at det skal jobbes aktivt i forhold til denne problematikken.

– Det er en arbeidsgruppe som jobber med disse problemstillingene i forhold til fadderuken. Det er viktig at det finnes tilbud om arrangementer som ikke har drikking som hovedformål. Det er uheldig at studentene risikerer å bli sosialisert inn i en slik drikkekultur.