Studenter taper i valgkampen

– Når politikerne vet at veldig få studenter stemmer her i Bergen blir konsekvensen at studentsaker ikke får den oppmerksomheten de hadde fortjent, sier Erlend Horn, masterstudent ved Universitetet i Bergen og Venstres andrekandidat i Bergen ved årets kommunevalg.

Tall fra Lånekassen viser at 62 prosent av alle studenter i høyere utdanning i Bergen er folkeregistrert i en annen kommune. Dette innebærer at majoriteten av studentene ikke kan avgi stemme i byen de bor i ved årets valg. Studenter utgjør heller ikke mer enn 4,1 prosent av totalt antall stemmeberettigede i Bergen.

– Jeg har snakket med mange studenter som er oppgitt over at de ikke kan stemme i Bergen fordi de ikke er folkeregistrert her. De har ikke snøring på hva som skjer i hjemkommunen, og ønsker i stedet å kunne være med å forme politikken i Bergen, forteller Horn.

Bolig og busskort

Horn har lang fartstid innenfor studentpolitikken og er i dag den studenten med høyest plassering på de partipolitiske listene i Bergen. Han forteller at det ofte er en kamp for unge politikere å fremme studentrelaterte saker i lokalpolitikken.

– Det lave antallet studenter som stemmer i Bergen påvirker strategien over hvilke saker som blir prioritert i valgkampen. Det medfører også reelle maktkonsekvenser når partier som fremmer studentsaker ikke blir stemt frem, sier Horn.

Horn får støtte fra leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Kim Kantadjiev.

– Vi har store utfordringer når det kommer til studentboliger. Kollektivtransport er også noe politikerne burde være mer opptatt av. Studentsaker blir nesten i urovekkende grad oversett av politikerne, mener Kantadjiev.

Mister reisestøtte

Problemstillingen rundt at mange studenter ikke melder flytting og dermed ikke kan stemme der de bor, er ikke ny. Lånekassens reglement knyttet til reisestøtte blir ofte trukket frem som en av hovedårsakene til at mange velger å beholde adresse i hjemkommunen. Dersom studenter velger å endre adresse til nytt studiested kan det innebære et tap på opp til 7250 kroner for den enkelte student per undervisningsår.

Nå ser det nye arbeidsutvalget i NSO på muligheter for å endre på dagens ordning.

– Vi synes det er uheldig at det ikke er et skille mellom det å være folkeregistrert i en kommune og hvorvidt du skal motta reisestipend eller ikke. Det burde ikke koste penger å få stemme, sier Kantadjiev.

– Alle er enige om at det er et demokratisk prinsipp at hvis du blir påvirket av en politikk, må du også kunne ha mulighet til å påvirke politikken som føres, fortsetter han.

– Et individuelt valg

Informasjonssjef Egil Knudsen i Kunnskapsdepartementet sier at de er kjent med problematikken, men mener konsekvensene ved å endre dagens regelverk blir så omfattende at det er uaktuelt å gjøre noe med.

– Det er et valg helt opp til den enkelte om de velger å registrere seg i hjemkommunen og stemme der, eller melde flytting til nytt studiested og miste reisestøtten. Sånn må det også være, sier Knudsen.

– Men hva med studenter som ønsker å påvirke politikken i det stedet de bor under studietiden, men som ikke ønsker å miste reisestøtten?

– Til de vil jeg si at det er mange måter å påvirke politikken på i det stedet man studerer. Man kan for eksempel være aktiv i interesseorganisasjoner, politiske organisasjoner eller fremme saker gjennom studentutvalg, sier Knudsen.