Studentforeldre i en sårbar situasjon

Hver femte student i landet har barn, ifølge NRK. Da kan det by på utfordringer å henge med i studiene, spesielt på studier med mye obligatorisk oppmøte, eller når forelesninger og seminarer er på kveldstid.

Anita Karlsen er student ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB, og aleneforsørger for sønnen på halvannet år. Hun har obligatorisk oppmøte på gruppesamlinger, som hun har meldt seg på for å tilegne seg nødvendig kunnskap. Dette har vært utfordrende å få til, for sønnen Filip har vært mye syk i høst.

– Jeg prioriterer min sønn foran studiene, selv om studiene også er svært viktige for meg, sier Karlsen.

Vil ha referat

Hun mener universitetet burde ha særordninger for småbarnsforeldre.

– Jeg tror småbarnsforeldre er mer effektive studenter nettopp fordi man må bruke den knappe tiden man har til rådighet. Når man så går glipp av undervisning på grunn av barnets sykdom, skulle dette vært en godkjent fraværsgrunn og ikke bli lagt til grunn for ekskludering av videre gruppeundervisning, sier hun.

Karlsen etterlyser et «referat fra gjennomgått stoff» eller lignende i etterkant av gruppeundervisning og forelesning.

– Det er bra med obligatorisk undervisning, men jeg mener det mangler individuell tilrettelegging for studenter i ulike livssituasjoner. Dette bør universitetet ta grep om, og gjøre noe med.

Ifølge Ingrid Christensen, seksjonssjef ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, tilbyr fakultetet veiledning for å tilrettelegge eller planlegge studieløpet i samarbeid med studenten. Hun påpeker at det kan være tilfeller der studenter ikke får gå opp til eksamen på grunn av for høyt fravær.

– Dette gjelder spesielt emner der deltakelse i undervisningen regnes som nødvendig for gjennomføring av emnet, og der undervisningen ikke kan erstattes av andre aktiviteter. Instituttene prøver så langt det er mulig å finne løsninger for studentene, slik at studentene ikke skal bli forsinket i studieløpet, sier hun.

Reddet av gode venner

Sigrid Helle Hansen studerer ved Det juridiske fakultet på femte år, og synes for tiden kombinasjonen student og mamma fungerer veldig bra. Det er travle dager med bleieskift og mastergradsskriving om hverandre, men lille Ylva gir også motivasjon. Mens Ylva er i barnehagen bruker Hansen tiden godt.

I fjor var det verre. Selv om hun var blant de første til å melde seg på seminarene på dagtid, fikk hun bare tilbud om seminarer på kveldstid, når barnehagene er stengt.

– Disse seminarene er ikke obligatoriske, men fra fagpersonell fikk jeg inntrykk at jeg nesten var nødt til å ta dem for å mestre faget. Dette er de verste fagene i strafferettsstudiet, men jeg måtte klare meg uten seminarer, sier Hansen.

På toppen av det hele fikk hun ikke barnehageplass i sentrum, og måtte gå i nesten tre timer daglig for å frakte Ylva til og fra barnehage. Redningen ble gode venner, som kom på kollokvier hjemme hos Hansen mens Ylva sov. Slik fikk hun gå gjennom stoffet med medstudenter.

– Uten dem hadde det ikke gått så bra på eksamen, sier Hansen.

Hansen klagde til administrasjonen, men fordi hun hadde vært oppmeldt i faget før uten å fullføre grunnet sykefravær, fikk hun ikke plass på de overfylte dagseminarene. Det hjalp ikke at hun hadde en ettåring å passe på.

– Jeg hadde ikke kapasitet til å ta det opp med administrasjonen mer enn jeg gjorde.

Må søke før semesterstart

Ifølge Christine Stoltz Olsvik, studieseksjonssjef ved Det juridiske fakultet, forsøker de å legge forholdene til rette.

– Studenter som av ulike årsaker har behov for å kunne følge gruppeundervisning til spesielle klokkeslett, kan søke om dette ved semesterstart, sier Olsvik.

Ved de ikke-obligatoriske fjerdeårsseminarene er det vanskeligere å få til undervisning på dagtid.

– Da bruker vi ofte eksterne undervisere, mange i full jobb, og derfor er det vanskeligere med seminarer på dagtid. Man må uansett ta kontakt på forhånd.

– Hvis studentene må ta kontakt på forhånd, burde ikke dette vært informert om?

– Vi kan sikkert bli bedre på informasjon.