Tar kredittlån for å overleve

– Jeg merker at jeg ikke klarer å ha hodet på rett plass under slike forhold. Dette er den perioden i min studietid hvor det er mest kritisk at jeg presterer, og da er det ikke bra at jeg må snu hver krone for å få råd til mat, sier Harald Brynlund, diplomstudent ved Bergen Arkitektskole (BAS).

Han har tatt opp kredittlån for å overleve i eksamensperioden, som etter en studieløpsendring som trådte i kraft i 2004, har foregått i august.

13. mai slapp regjeringen sitt reviderte statsbudsjett for 2011, uten noen lovnad om endringer i studiestøtten for studentene. Selv om Brynlund mener mye kunne vært løst ved utvidet studiestøtte, forteller han at ikke alle arkitektstudentene er enige i det.

– Omtrent halvparten mener at mer penger fra Lånekassen er feil vei å gå. Eldre studenter er veldig bevisst på at pengene skal tilbakebetales, forteller Brynlund.

Diplomstudenten er bevisst på at skolen fritt setter opp studieløpet etter eget ønske, men er klar på hvor han mener ansvaret ligger.

– Problemet ligger hos politikerne som har fastsatt et regelverk som er fryktelig firkantet. Studiestøtten må kunne tilpasses ulike studentgruppers behov. En arkitektstudent har obligatoriske materiell-, reise-, og skolepengeutgifter som mange andre ikke trenger å tenke på. Noe må gjøres, sier Brynlund.

Ny prøveordning underveis

Rektor ved BAS, Marianne Skjulhaug, kjenner til problemet diplomstudentene står overfor. Rektoren forteller at det er problematisk å samordne eksamensperioden  med Lånekassens utbetalinger.

– Vi ønsker ikke at ordningen skal gå på bekostning av kvaliteten på diplomarbeidene, både for skolen og studentenes del. I tillegg har vi erfart at større tidspress resulterer i sykemeldinger fra studenter, noe som gjorde at vi la eksamen til august i utgangspunktet.

Sammen med ledelsen diskuterer rektor nå mulige løsninger for å endre studieløpet.

—Vi er fortsatt i diskusjon, og endringer kan skje allerede til neste år. Vi ønsker selvsagt det beste for studentene våre, sier Skjulhaug.

– Urealistisk

Henning Warloe, medlem i stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, kjenner ikke til BAS-saken som sådan, men mener det er studiestedets eget ansvar å legge opp studieløpet best mulig.

—Uten at jeg kjenner denne saken i detalj, kan jeg si at dette høres ut som et valg BAS har gjort, med de konsekvensene det får.

– Kan det være aktuelt å legge til rette for studiestøtte spesialisert til ulike studentgrupper?

– Ikke i første omgang, nei. I Høyre jobber vi nå blant annet med å heve lønnsnivået hver enkelt student kan ha uten å miste retten til støtte fra Lånekassen, sier Warloe.

– Styrke i enkle regler

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, forteller at arkitektstudiet ikke kvalifiserer til økt støtte.

– Lånekassens styrke ligger i de enkle og klare reglene. BAS-studiets siste semester gir 60 studiepoeng, og skiller seg dermed ikke fra andre studentgrupper i så måte.

Lekve ser heller ikke på det som sannsynlig med spesialisert studiestøtte.

– I dag er det ingen faktorer som foreligger som tilsier at vi vil endre den praksisen vi har med det første, sier Lekve.